To uker post partum

I dag er det to uker siden huleboeren min kom ut i dagslyset. Det er to uker siden jeg ble skjært opp og sydd sammen igjen, og det er to uker siden magen min var kjempestor.

Jeg merker at kroppen min går gjennom en hel masse forandringer akkurat nå.

For det første så er det denne evige renselsen. I går tror jeg det var første gang bindet var like hvitt da jeg tok det av som da jeg tok det på, og det har rent i lange baner siden keisersnittet. Jeg håper det snart er ferdig – jeg lengter nemlig etter det lange, varme, gode skumbadet som endelig skal dekke magen.

Ryggmusklene begynner såvidt å komme på plass igjen, selv om det var et lite helvete å venne dem til at de ikke lenger skulle holde kilovis med framtung vekt. Prøver å være flink til å trille turer, og samtidig jobbe litt med holdningen mens jeg går. En stor takk til treneren på helsestudioet for å ha printa inn i meg korrekt teknikk ved tidligere anledninger, for nå får jeg virkelig bruk for det! Apropos det, så mailet jeg henne i dag tidlig. Jeg trenger en totalrenovering. Uten tvil.

Magen blir stadig flatere, og takket være gåturene så begynner jeg å kjenne at musklene er i ferd med å dra seg sammen mot midten igjen. Man kan jo som kjent ikke trene situps før de er tilbake igjen med maks en fingerbredde mellom, så jeg venter i åndeløs spenning på at så skal skje. Kjenner jeg gleder meg noe inni alle vegger til jeg kan begynne å trene skikkelig igjen – til jeg står i dusjen etter en god treningsøkt og kjenner endorfinene rase gjennom min gjennomvarme kropp. Etter 9 måneder på sofaen, så skal det nemlig bli sinnssykt godt å komme i form igjen og kjenne at kroppen fungerer.

Det jeg forundrer meg mest over, er dog vekta. Det er en helt absurd følelse å vite at jeg for bare to uker siden veide 90 kg – mens vekta for et par dager siden stoppa på 75 . Jepp! Jeg har faktisk gått ned 15 kg på 14 dager – hvor mange ganger i livet kan man si det, uten at det ligger sykdom til grunn? Dette etterlater meg altså med 5 kg i pluss siden den dagen jeg ble gravid. Bare to uker etter å ha blitt mamma, så sier jeg meg særdeles fornøyd med akkurat det. Med litt flaks er jeg kanskje tilbake igjen i gammel form før jul en gang..?

Alt i alt begynner energien å komme tilbake også – det skulle jo bare mangle, nå som jeg ikke har alle disse kiloene å drasse rundt på. Alt begynner å bli litt lettere igjen, fra rydding til hårbørsting. I går hadde jeg overskudd til å sminke meg igjen, for første gang på ukesvis. Og jeg har fått kjøpt meg litt nye klær også, selv om det er litt tidlig å tenke på bukser siden selve keisersnittet fortsatt er litt ømt. Fant en på Lindex da, som ikke strammet så mye akkurat der, så nå begynner jeg nesten å føle meg som et menneske igjen.

Det kommer seg. 🙂

Månens syklus og kvinnens fruktbarhet

Helt siden tidenes morgen har det vært kjent at månen har en viss påvirkningskraft på livet på jorda. Vi kjenner alle til fenomener som flo og fjære, urter og planter inneholder mer vann under en fullmåne enn ellers, og en kvinnes menstruasjonssyklus er i snitt 29.5 dager lang – nøyaktig like lang som månens egen syklus.

Hva de fleste av oss kanskje har glemt, er at månen kanskje også påvirker kvinnekroppen gjennom denne syklusen, og dermed også din personlige fruktbarhet. I det følgende vil jeg se litt nærmere på den teorien som på engelsk kalles Lunar Fertility Cycle, en teori som ble utarbeidet av Dr. Eugen Jonas på 50-tallet.

Først litt bakgrunnsinformasjon om månen for de av oss som kanskje ikke fulgte med i naturfagstimene:

Månen bruker som tidligere nevnt ca 29.5 dager på å fullføre sin syklus. Denne syklusen deles opp i forskjellige faser, og de fleste av oss er vel kjent med nymånen og fullmånen. Dette er dog bare en del av bildet. I denne sammenhengen trenger vi å dele månesyklusen opp i hele fire faser. Her følger månefasene for februar -07:

Fullmåne (FM): 2. februar – selvforklarende
Siste Kvarter (SK): 10. februar – halvmåne (månedel på venstre side)
Nymåne (NM): 17. februar – månen er svart
Første Kvarter (FK): 24. februar – halvmåne (månedel på høyre side)

…og neste fullmåne er så 4. mars igjen.

I det øyeblikket du ble født, stod månen i en spesiell fase. Dette er den fasen du etter sigende skal være mest fruktbar i. For min del ble jeg født noen dager inn i FK, altså 3.8 dager før fullmåne, hvilket skulle gjøre meg mest fruktbar på nøyaktig dette tidspunktet i hvilken som helst av mine egne sykluser.

Din egen månefase kan du enkelt finne ut av ved å slå opp i en månefasetabell. Dersom du er mer astrologisk enn astronomisk anlagt, kan du også finne ut av det ved å se på dette bildet (lånt fra yOni.com):

 

Finn først soltegnet ditt i venstre kolonne. Så følger du denne raden til du kommer til månetegnet ditt. Jeg er Fisk med månen i Krepsen, så jeg ender opp i nederste rad, fjerde rute – altså mellom FK og fullmåne, slik månefasetabellen også sier at jeg er.

 

Så, hva har dette å si for fruktbarheten?

Her begynner teorien å sprike i to forskjellige retninger. Noen mener at du er fruktbar i denne månefasen fullstendig uavhengig av hvor i din egen syklus du måtte befinne deg. Begrunnelsen for dette er at månen påvirker hormonene i kroppen din slik at du meget vel kan få en spontan eggløsning akkurat da. Andre igjen mener at akkurat denne månefasen gir deg en «måne-topp». Med dette mener de at din fødselsdags månefase vil gi deg en ekstra stor sjanse for å bli gravid dersom denne dagen faller 11-20 dager før din neste menstruasjon begynner (altså motsatt av det vi pleier å tenke om at eggløsningen kommer ca 14 dager etter menstruasjonen).

I praksis vil dette si at mine månedager (sånn ca, ettersom klokkeslett også vil variere og en halvtime før/etter midnatt vil gi utslag rent datomessig) har vært på følgende dager i 2006:

• 10. januar
• 9. februar
• 10. mars
• 9. april
• 8. mai
• 7. juni
• 6. juli
• 5. august
• 3. september
• 3. oktober
• 1. november
• 31. november
• 31. desember

En kjapp sammenligning med mine faktiske sykluser, forteller meg at min og månens syklus er på full kollisjonskurs. Her er Fertility Friend-charten min fra juni, min 14. prøveperiode (trykk på bildet for å se en større versjon):

 

Her ser man at eggløsningen kom på dag 18 i syklusen. Sammenligner man med månedens månedag, så ser man at den kom allerede på syklusdag 6 – hele 24 dager før neste menstruasjon. Som om ikke dette er nok, så har kroppen på en måte kjempet med seg selv der en liten stund, i og med at eggløsningstesten var positiv allerede på dag 11, tre dager etter at månen var på riktig sted, før den igjen ble negativ for så å bli positiv i mange dager før den faktiske eggløsningen. Tilfeldig?

Min og månens syklus har faktisk bare vært samkjørte én eneste gang gjennom hele det året som gikk. Til gjengjeld er dette den gangen jeg var fullstendig overbevist om at det var noe på gang – så overbevist var jeg om dette at jeg tilogmed publiserte min første og eneste symptomliste.

Charten ser dere her (trykk på bildet for å se større versjon):

Denne syklusen var så lang at jeg fikk to månedager. Den første kom 10. januar, noe som selvsagt var altfor tidlig. Men den andre kom 9. februar, på syklusdag 36. Dette var fem dager før eggløsning og 20 dager før neste menstruasjon – og skal i følge månefaseteorien være innenfor månevinduet på 11-20 dager. Og hvis jeg noen gang har blitt gravid, er det i denne syklusen.

Vi er uforklarlig barnløse, og det nærmeste vi har kommet en forklaring er at egglederne mine kanskje og kanskje ikke ble skadet av en klamydiainfeksjon for 10 år siden. Det er ingenting bevist galt med noen av oss, og det eneste åpenbare problemet er at syklusene mine er og har vært ustabile i lang tid. Det i seg selv skal dog ikke ha noe som helst å si for fruktbarheten, i og med at jeg ennå ikke har opplevd å gå en hel syklus uten eggløsning.

Så hva er da problemet?

Kan det forklares med noe så enkelt som at kroppen og månen er i utakt?

For å dobbelsjekke denne teorien, har jeg nå sjekket den opp mot det jeg vet om min søsters fødselsdato og termin med veslejenta.

• Søs er født 2.1 dager før FK.
• Hvis man tar utgangspunkt i terminen som var satt til 23. januar, begynte hennes siste syklus ca 18. april (40 ukers svangerskap).
• Med en helt regelmessig syklus på 28 dager, ender vi opp med ca 1. mai -06 som dag 14 i syklus og dato for befruktning.
• Månefasen for 1. mai, var (ikke overraskende) 2.9 dager før FK.
  

Resultat:  Fullstendig sammenfall av månefaser.

Alt dette kan da ikke være tilfeldig?

En aldri så liten shopping spree

I disse dager har mitt høyt elskede VISAkort fått luft under vingene for første gang på mange… uhm… timer. Jeg har nemlig latt det få fritt spillerom en stakket stund på Det Store Intet.

Dette er hva jeg venter på i posten nå:

Spirit Babies; How to Communicate with the Child You’re Supposed to Have – en bok av Walter Makichen. Også nevn i tidligere innlegg.

Babyklister (også kjent som Berberis Fructus Comp D4) – homeopatisk middel fra Danmark, som (ikke overraskende) ikke er å få tak i i Noregs land grunnet molboregler. Skal hjelpe embryoet med å feste seg skikkelig i livmor. Og det vil vi at det skal.

Maca Root Powder – en urt som (heller ikke overraskende) ikke er å finne i Noreg, da den er registrert som legemiddel her (og definert som mat i andre land – den er rett og slett en liten nepe). Inneholder masse fine ting som mineraler, vitaminer og så videre, og er derfor et verdifullt kosttilskudd når man forsøker å styrke fertiliteten som best man kan. Og det gjør vi.

Chakralys – de av dere som har lest siste utgave av Medium Magasin vet hva jeg snakker om. Men jeg lover å komme tilbake til dette når varen er mottatt og forsket på!

Jeg er ubetinget fan av å se frem til noe fint som snart vil lande i postkassa mi!

Mayansk livmormassasje

En prøver vet godt at oksygentilførsel til livmor er alfa og omega når egget skal bestemme seg for om det skal flytte inn der for 9 måneder eller ei. Hun er også smertefullt klar over at det ikke alltid er like lett å få gode råd for akkurat hvordan denne oksygentilførselen liksom skal økes, bortsett fra å trene seg fordervet hver eneste kveld før man begraver den midtre delen av kroppen i mer eller mindre sjarmerende varmeflasker.

Jeg har også fundert en del på dette den siste tida, og i går fant jeg et aldri så lite clue på Natural Fertility Info. I dag har jeg googlet, søkt og lest, og jeg tror faktisk jeg har funnet svaret på oksygenproblemet i tillegg til en hel del andre ting jeg ikke visste fra før.

For å gjøre en lang historie kort:

På 80-tallet begynte naprapaten Rosita Arvigo sin læretid hos Don Elijio Panti, en av de siste overlevende maya-shamanene. Der lærte hun blant annet en massasjeteknikk som er spesielt designet for å stimulere kvinnens indre organer, nemlig den mayanske livmormassasjen. Arvigo ble så imponert over denne teknikken at hun tilbrakte de neste 10 årene med å undersøke hva, hvorfor og hvordan dette fungerer, og koblet så denne kunnskapen sammen med naprapati, anatomi, fysiologi og urtelære. I dag har hun utdannet en rekke amerikanske terapeuter og lært opp enda flere i å utføre livmormassasje på seg selv.

Den mayanske livmormassasjen løser etter sigende opp i dyptliggende muskelknuter i hele mageområdet og forebygger og retter opp i feilplassering av livmor, samtidig som den sørger for en fri flyt av blod, lymfe, nerver og chi gjennom hele kroppen. En feilplassert livmor kan nemlig bli liggende og presse på andre ting, og dermed skape en hel del ekstra trøbbel. I følge Arvigo vil en fremfallen livmor presse på toppen av blæra, en bakovervendt livmor vil presse på tarmen, mens en livmor som ligger litt for mye til en av sidene vil presse på lymfe og vener. Ingen av delene er spesielt heldige for kroppen som helhet, og Arvigo anslår at 30% av kvinnelig infertilitet skyldes nettopp en feilplassert livmor.

Symptomene på en feilplassert livmor er blant annet:

• Smertefulle menstruasjoner
• Sene, tidlige eller uregelmessige menstruasjoner
• Mørkt, tykt blod i starten eller på slutten av menstruasjonen
• Unormale blødninger fra livmor
• Hodepine eller migrene i forbindelse med menstruasjon
• Svimmelhet i forbindelse med menstruasjon
• Sene eggløsninger eller ingen eggløsning i det hele tatt
• PMS
• Kroniske aborter
• Infertilitet
• For tidlige fødsler
• Svake nyfødte barn
• Vanskelig svangerskap eller nedkomst
• Åreknuter på bena
• Hemmoroider
• Trøtte, svake ben
• Prikking og nummenhet i ben og føtter
• Smerte i nedre rygg
• Ømme hæler når man går
• Infeksjoner i livmor
• Infeksjoner i vagina
• Urinveisinfeksjoner eller blærekatarr
• Vanskelig overgangsalder

Det kan være mange grunner til at livmor kommer ut av posisjon, og det er vanlig at det skjer fra tid til annen gjennom en kvinnes liv. Blant annet kan årsaken finnes i et fall i barndommen eller noe så enkelt som i en periode med løping på hardt underlag. Men ved å forsiktig massere livmor tilbake på plass, vil balansen gjenopprettes og kroppen vil begynne å fungere slik den skal igjen.

Slik utfører du en livmormassasje på deg selv:

• Ha på deg løse, komfortable klær. Tøm blæra. Ligg på ryggen, med støtte under knærne.
• Slapp av og pust dypt i et par minutter.
• Før begge hender ned til skambeinet, legg den ene tommelen under den andre og legg de andre åtte fingrene tett sammen. Fingrene bør være litt bøyde og avslappede slik at hendene dine ligner en spade.
• La hendene gli av skambenet opp mot hodet ditt, og la dem synke så dypt ned i det myke kjøttet som du er komfortabel med. Med en forsiktig bevegelse «graver» du dypt så her som du kan uten å føle ubehag, og med en lett, men fast massasje stryker du forsiktig i oppadgående bevegelse mot navlen. Gjenta denne bevegelsen fra skambenet til navlen i omtrent to minutter. Dersom du opplever smerte eller ubehag, slipper du opp presset, men fortsetter å massere oppover og så dypt du kan i din egen komfortsone. Husk å pust sakte og komfortabelt med hvert massasjestrøk.
• Hvis du føler ubehag etter massasjen, har du massert for dypt. Gi deg selv et par dagers hvile før du gjenopptar massasjen igjen med en lettere hånd.
• Det er best om massasjen utføres daglig i 30 dager, så to ganger i uken etter dette. Stopp fem dager før menstruasjonen. Hvis du er usikker på når neste syklus begynner, er det ok å massere frem til menstruasjonen starter.

OBS!
Ikke gjør dette dersom du har gjennomgått en mageoperasjon de siste 6 månedene, er under medisinsk behandling for kreft eller infeksjoner i underlivet, er gravid, bruker spiral, opplever smerte eller emosjonelt ubehag under behandlingen, tar smertestillende som kan maskere smerte under behandlingen, eller opplever smerte som krever undersøkelse av helsepersonell.

 

Meditasjon for fruktbarhet

Jeg har mye rart i hyllene mine, som jeg mer eller mindre har glemt bort.

Isted skulle jeg hente frem den meditasjonsCD’n jeg tenker å bruke gjennom prøverørforsøket, og plutselig oppdaget jeg at jeg ikke mindre enn 3 forskjellige typer fruktbarhets-meditasjoner liggende som jeg ikke kommer til å få bruk for selv. Jeg tok dem inn fra USA da jeg fikk for meg at jeg skulle starte nettbutikk, men etter at jeg begynte på skolen i høst så har det på en måte bare kokt bort av seg selv.

Men det kan jo hende de vil gjøre bedre nytte for seg i noen annens hylle (eller CDspiller)?

Her er CDene:

Imagery and Meditations for support of a Natural Cycle
Track 1: Pre-Ovulation
Track 2: Post-Ovulation
Track 3: General Relaxation

Imagery and Meditations to support a Medicated Fertility Cycle
Track 1: Pre-Ovulation
Track 2: Post-Ovulation
Track 3: General Relaxation and affirmations

Imagery and Meditations to support Women Experiencing Polycystic Ovary Syndrome (PCOS)
Track 1: To help reduce Insuline Resistance and to normalize androgen levels.
Track 2: Acknowledge and release negative emotions, set goals, and envision yourself successful.
Track 3: General relaxation exercise and affirmatiations.

Alle CDene er på amerikansk, og de koster 189 kr stk.

Hvis du er interessert, kan du klikke deg inn på butikken via bildet. Der finner du også mer informasjon.

Natural Fertility Info

Jeg har akkurat oppdaget en helt fantastisk side, og jeg kan ikke begripe hvordan jeg kan ha oversett den frem til nå. Den heter Natural Fertility Info, og handler, som navnet tilsier, om hvordan man kan booste sin fruktbarhet på den naturlige måten (som i hva som er smart å spise av både mat og vitaminer, forskjellige behandlingsformer, meditasjon, urter, eteriske oljer og så videre).

Siden er laget av en kvinne som ble gravid og mistet to ganger, og som studerte for å bli jordmor (hun er også massasjeterapeut og herbalist, btw). Ingen ville fortelle henne hvorfor eller hva som skjedde, så hun bestemte seg rett og slett for å begynne å finne ut av ting selv. Resultatet presenteres på denne siden, sammen med masse linker til konkrete forskningsresultater fra andre steder.

Her er for eksempel en liten virtuell smakebit av en fruktbarhets-smoothie:

Jeg likte faktisk denne siden så godt at jeg har puttet inn en RSS-feed på menyen min til venstre, sånn at både jeg og mine lesere til enhver tid holdes oppdaterte.

Enjoy!

Ut med homeopaten – inn med homeopaten! (eller: good riddance)

Pp21
CD17

Antall dager til spraystart: 3

Som tidligere nevnt satt homeopaten min meg på utrenselseskur for å bli kvitt gift- og avfallsstoffer fra systemet mitt.

Lite ante hun at dette til syvende og sist skulle rense ut henne selv.

Det har seg nemlig sånn at jeg har blitt mer og mer bevisst på hvordan jeg føler meg når jeg er der nede. En av tre ganger går jeg ut døra og er lynende forbanna eller rett og slett overbevist om at jeg aldri kommer til å bli gravid. Tre av tre ganger sitter jeg dypt konsentrert for å ikke bruke for mange eller for vanskelige ord, og ligge langt unna ting som ironi og sarkasme (hvilket er en ganske så håpløs oppgave når det er snakk om meg). Dama er rett og slett stokk dum.

Argh.

I over et halvt år har jeg gått til henne for regelmessig fotsoneterapi og øreakupunktur, ledsaget av et og annet homeopatisk middel. På dette halve året har vi ikke kommet en kvart tiendedel av en millimeter nærmere det å få meg gravid. Hun klager hele tiden på at jeg har så små blødninger, og gjør sitt beste for å overbevise meg om at dette er en dårlig ting.

– Selvsagt ville jeg også likt å se at de ble større, men all den tid det virkelig ikke er bevist at små blødninger er ensbetydende med evig barnløshet så er det aldeles ikke nødvendig å understreke at jeg er ufruktbar – spesielt når du ikke har vært i stand til å endre på dette på noen måte.

Etter noen uker begynte hun også å jamre over tunga mi. Den er visst litt ruglete og rød, noe som visstnok indikererer hete og også graviditet. Hete, my ass. Jeg er generelt sett iskald. Og sjansen for at jeg skulle ha blitt gravid denne gangen er tilsvarende stor som at Messias har planer om å innta jorden igjen via meg. Alle godsakene rundt eggløsninga ble nemlig levert til laben på fertilitetsklinikken til analyse.

– Og ja, damen, jeg VET forbanna godt når jeg hadde eggløsning og at det aldeles ikke blir sluppet flere egg mer enn et døgn etter det første. Selv om du tror det. Og igjen; det er ikke nødvendig å understreke at jeg er ufruktbar, uten å samtidig faktisk gjøre noe med det. Jeg trenger ikke fler argumenter for hvorfor jeg ikke kan bli gravid.

Hun har med andre ord ingen formening whatsoever om hva som er galt med meg eller hva i heite, innerste helvete hun skal gjøre med det. Derfor kom hun på den geniale ideen om ta en hårmineralanalyse av meg, så jeg latt være å gå til frisøren i mange uker slik at etterveksten skal bli lang nok. Nå er den det. Så det damen da gjør, uten å ha informert meg om tingenes tilstand, er å skrive ut en regning på intet mindre enn 1650 kroner. Akkurat som om jeg har tenkt å kaste bort penger på det nå som vi akkurat har henta ut en resept på prøverørmedisiner, pålydende 9 store lapper?

Think again.

Men dette er langt fra det verste. Det verste er at hun for bare noen uker siden spurte meg om jeg mente vi var helt klare for å få barn. Dette måtte hun nemlig vite før hun valgte å behandle meg videre og dermed bidra til at vi faktisk fikk et.

– Unnskyld? Tror du virkelig at jeg og lommeboka mi har gått gjennom alle helvetes pinsler bare for morro skyld? Bare for å sponse deg, da eller? KLAR for å få barn???

En annen ting er at hun skal diskutere og kverrulere på alt mulig. Jeg tror ikke på blodtypedietten, og jeg forebeholder meg retten til å spise så mye rødt kjøtt jeg bare vil til tross for at jeg tilfeldigvis har blodtype A, uten å måtte stå til rette for det to ganger i uka. Videre drikker jeg så mye vann som jeg til enhver tid mener passer meg og mitt legeme, og ikke en dråpe mer.

Og sist, men ABSOLUTT ikke minst: Jeg forebeholder meg retten til å oppdra og ivareta mitt barn på den måten jeg og barnets far mener er riktig.

Mandagens store diskusjon gikk nemlig på babyer og deres behov. Damen forsøkte faktisk å fortelle meg (om enn ikke i reine ord) at dersom et lite barn gråt mye, så gjorde det det fordi det var sykt eller fordi det var noe galt med mammaen. Tanken på at en baby kan gråte fordi den bare rett og slett er overstimulert av timesvis med dikking og dulling og dalling, og faktisk trenger litt fred og ro og å få lov til å være litt for seg selv, gikk bare rett og slett ikke inn hos henne, og hun bega seg ut på en lengre diskusjon om emnet mens hun frenetisk knadde føttene mine og tilførte fysisk så vel som psykisk smerte. Jeg skal ikke skryte på meg å være tankeleser, men jeg pleier å snappe opp ganske mye rart av det som forblir usagt. I dette tilfellet så det ut for meg som om hun mente at jeg kom til å bli en aldeles forferdelig mor som ville legge fra meg et gråtende barn, og dessuten at jeg ikke ante hva jeg snakket om fordi jeg ikke har barn selv.

– Hallo! Førskolelærer her, med småbarnsped fordypning! *vinke* Jeg har faktisk studert dette i tre jævla år, mens du gikk og studerte helt andre ting som ikke har noe som helst med barns utvikling å gjøre. La meg dog ikke engang gå inn på hvor fullstendig råttent barnløshet-argumentet er. Så dypt synker ikke jeg, selv om du nettopp gjorde det.

Jeg sitter altså her med en homeopat som helst ser at jeg forblir barnløs fordi jeg åpenbart ikke er klar for det og fordi jeg i så fall blir en forferdelig mor, som ikke aner hva som er galt med meg og som ei heller har noen formening om hva hun skal gjøre med det. Jeg spurte henne også om hva videre fremdriftsplan var da jeg var der sist. Svaret? Jo, nå skal dere høre. Hennes akk, så detaljerte plan er å 1) fortsette med øreakupunktur, og 2) fortsette med soneterapi.

Briljant? Neppe. Spesielt ikke når det er snakk om IVF-forsøk og man bør ha en viss oversikt over hvilke medisiner som taes når og hvordan man skal behandle i forhold til dette. Det har hun nemlig ikke. Jeg har allerede måttet snakke henne gjennom prosedyren et par ganger. Da jeg spurte henne om hvordan hun ville behandle gjennom IVF, virket det faktisk som om hun hadde tenkt å stimulere hormonpunktene mens jeg gikk på nedregulering.

Good thinking, Einstein.

Jah. Nok om henne. Hun forsvinner nå inn i glemselen for evig og alltid. Jeg har nemlig undersøkt litt mer, og funnet ut at det ligger et naturmedisinsk senter en kilometer unna skolen min. Han som jobber her er for det første en mann (jeg blir mer og mer overbevist om at enkelte mannfolk faktisk har rett når de sier at man ikke kan stole på kvinnfolk), og for det andre så utdannet han seg til homeopat lenge før jeg klarte å knyte skolissene mine selv. I tillegg har han full utdannelse som akupunktør, og har sågar sittet som formann i homeopatenes landsforbund i et par år. Jeg tror han kan sine saker.

Jeg fikk en helt sinnsykt god følelse da jeg gikk inn på venterommet der. Noen ganger så kjenner man bare når ting er riktig. Dette var en av de gangene.

Min første time på dette senteret er til onsdagen, rett etter at jeg er ferdig på skolen. Så mye mindre stress det skal bli, og så forferdelig godt det skal bli å komme til noen som faktisk har snøring på hva de holder på med!

Jeg gleder meg.

Aldeles ikke ett fett, nei!

Man lærer så lenge man lever.

Da jeg var 20, ga jeg for det meste totalt blanke i hvordan jeg behandla kroppen min. Jeg spiste burgere hver dag, var avhengig av cola, røyka et sted mellom 10 og 20 sigaretter daglig, og trena kanskje en gang i halvåret.  Jeg sleit jo faktisk mest med å legge på meg og å holde vekta der oppe, så jeg trykte i meg alt hva hjertet (egentlig ikke) begjærte bare for å få litt mer fett på kroppen. Mitt yndlingsmåltid var potetgull. Senere ble det potetskruer med paprika. Så ble det bamser med paprikasmak. I sommer spiste jeg to poser om dagen mange ganger.

Jeg skulle vært lobotomert!

Sakte, men sikkert har jeg dog kuttet vane etter vane og lagt om til en ny og betraktelig sunnere livsstil. Jeg har trent i tre år, og blitt mye mer bevisst på hva jeg såkalt «unner meg» av junk. Roma ble ikke bygget på en dag, men nå tror jeg faktisk at jeg har kommet meg til et forholdsvis sunt nivå av hva jeg putter i meg. Håper jeg.

I dag kom jeg over enda en grunn til hvorfor dette er smart:

• I perioder har jeg spist burgere og potetgull/-skruer/-bamser opptil flere ganger i uka siden jeg fikk min egen inntekt. I andre perioder har jeg rett og slett ikke hatt råd.

• I perioder har jeg hatt uregelmessig eggløsning. I andre perioder har den vært like forutsigbar som ei klokke.

• Tida eggløsningen har vært regelmessig korresponderer ganske nøyaktig med tida jeg ikke har hatt råd til junkfood.

Økonomien henger gjerne sammen med antall personer med inntekt i husstanden, og jeg har mang en gang forbannet meg over det faktum at  egget stikker av så fort jeg får meg kjæreste. Men nå begynner jeg å lure på om det ikke er kjæresten min egget gjemmer seg for i det hele tatt – kanskje det rett og slett junkfood som har skremt vannet av det.

Studier fra Harvard viser nemlig at transfett kan senke en kvinnes fertilitet med opptil 70 % ved å sette en stopper for eggløsningen hennes. 4 gram av faenskapen er visst nok til å lage trøbbel. Og transfett, det finnes i haugevis i potetgull og gatekjøkkenmat. Det finnes også i kjeks og kaker, hvor de har puttet i transfett for å gi varene et lengre hylleliv. Konservering igjen, altså. Jeg blir stadig mer forundret over at mennesket sies å være den mest intelligente skapning på jorda. Surely, that can’t be right.

Uansett.

Gjett tre ganger hvor det er mest transfett nå?

1) I kjøkkenskapet mitt
2) Et helt annet sted

Her blir det nemlig ikke mer junk før mitt barn er unnfanget, ferdigbakt, født og ammet opp.

Prøverens guide til røykfrihet

Jeg veit du har hørt det før: det er ikke bra å røyke når du er gravid, og det er ikke spesielt smart å røyke mens du prøver å bli gravid heller siden det senker fruktbarheten din med opptil 40 % og siden babyen din helt sikkert fortjener en noenlunde rein hybel i de 9 månedene den skal bo der.

Jeg veit også at du omtrent nå tenker ett av tre:

1. Dette har faen ikke du noe med!
2. Jammen, jeg HADDE tenkt..!
3. Ja, ha ha, akkurat som om jeg kommer til å klare å slutte på denne sida av årtusenskiftet?

Hører du til i den første gruppa, kan du bare bla deg videre til neste innlegg eller neste side eller hva som helst. Hvis du derimot hører til i en av de to siste, kan du sette deg godt til rette og lese resten. Her kommer jeg nå til å fortelle deg hvordan jeg endelig klarte å stumpe røyken, på kanskje det femte forsøket eller noe slikt. Dette funka for meg. Kanskje for deg også, hvem vet? Det er uansett verdt et forsøk.

Det første jeg vil du skal gjøre, er å løpe og kjøpe en kartong full av yndlingsrøyken din. Jepp, du leste riktig. I de neste par ukene skal du nemlig røyke alt hva du lyster, og enda litt. Røyk til du blir kvalm – så tar du en til. Poenget er at du nå skal bryte tankemønsteret ditt, og som en tidligere garva fan av Prince Mild så veit jeg at tankemønsteret ditt nå antagelig forteller deg at det skal bli noe helt forbanna godt med en røyk. Det skal det slutte med. Du vil nemlig føle på kroppen etter hvert at det tok feil. Røyk er aldeles ikke er noe å se frem til med glede. Ikke i det hele tatt.

I løpet av denne røykeoverdosetida, skal du også jobbe enda litt mer med tankemønstrene dine. Du skal rett og slett bytte ut bilder inni hodet ditt. Hvis du er slik jeg var, så ser du for eksempel for deg at nikotinen brer seg i kroppen din og gjør deg fullstendig avslappet og harmonisk og det ene med det andre når du tenker på en røyk. Hver eneste gang du ser for deg dette fra nå av, så bytter du det kort og greit og brutalt ut med synet og følelsen av et råtnende foster i livmora di. Groteskt? Ja. Effektivt? Veldig.

Et annet (og mye koseligere) bilde er at hver gang du røyker så skal du se på den hånda som holder røyken. Så lukker du øynene og ser for deg at røyken byttes ut med en liten, myk, varm og god babyhånd. Åpne øynene igjen og se godt på den brennende sigaretten. Fornøyd med byttehandelen?

Noen av oss er også slik innretta at vi forbinder forskjellige dufter med forskjellige ting. I alle fall er jeg sånn, og jeg husker jeg lengta etter røyklukta hvis jeg var sugen. Dersom du også er sånn, så kan du rett og slett bare bytte ut minnet om røyklukt med minnet om duften av en babynakke og fokusere på den isteden. Vi er alle forskjellige, og hvis du har andre forslag og ideer til hvilke bilder du kan bytte ut på hvilken måte, så gå for det!

Den siste pakka i kartongen er den siste pakka du tar før du slutter. Spar igjen tre sigaretter til slutt, og legg dem et lurt sted. Du har nemlig bare tatt deg en liten røykepause så lenge du har dem liggende, og dette er bufferene dine. Det er nemlig langt bedre at du tar deg tre trekk fra en av disse hvis alt klusser seg fullstendig til, enn at du skal kjøpe deg en helt ny pakke, og det er dessuten mye lettere å få psyken til å akseptere at du har tatt deg en pause fremfor å ha stumpet røyken for godt. Men sørg for at de varer riktig så lenge. På den måten rekker du å kvitte deg med de verste fysiske abstinensene før du tar fatt på de psykiske.

En annen ting du kan gjøre, er å bestemme deg for å legge unna alle de pengene du ellers ville brukt på røyk og spare til en helt spesiell ting til babyen din. Kanskje du til og med vil åpne en egen konto for akkurat dette, og sperre den for uttak frem til barnet ditt konfirmeres eller noe slikt? Her er mulighetene uendelige, og du velger selv hva som kjennes mest riktig for deg.

Denne metoden designa jeg og brukte på meg selv for et halvt år siden. Etter dette har jeg nok tatt meg en og annen sigarett fra tid til annen, men nå ville jeg ikke klart å begynne igjen hvis jeg hadde gått inn for det. Det smaker og lukter nemlig helt aldeles forjævlig, og jeg kunne etter hvert konstatere at jeg ble kvalm rimelig kjapt.

Røyk er nemlig forferdelig oppskrytte greier.

Søt masochisme

Enkelte mennesker er innrettet sånn at de lærer av sine feil. Jeg er åpenbart ikke en av dem. Av og til befinner jeg meg nemlig i den situasjonen at jeg må stille spørsmålstegn ved egen intelligens. Som nå.

I går var det nemlig lørdag igjen. Fulle av forventninger og forhåpninger tuslet meg og min kjære ut på Rema for å kjøpe lørdagsgodtet, etter å ha vært Sunne og Flinke i mange, mange dager. Jeg hadde, etter lange forhandlinger med meg selv, innvilget mitt legeme det det likte best av slike utskeielser: paprikabamser og en halvliter cola. Og en sjokolade på toppen. Hobby. Min kjære hadde også gitt seg selv lov til å kjøpe seg noe snacks, og vi gledet oss som unger på juleaften formiddag til å åpne herlighetene og riktig fråtse i dem.

Dette skulle nemlig vi unne oss.

Men jommen sa jeg smør/fett/sukker. Jeg spiste Hobbyen min så sakte jeg bare kunne for å få den til å vare så lenge som overhode mulig. De to-tre første bitene var gode. Resten var slitsomme. Jeg kan ikke huske at den var så kraftig på smak – den som noen gang har spist en altfor søt eggedosis vil kanskje kunne sette seg inn i smaksopplevelsen. Det var med andre ord ingen umiddelbar suksess, og verre skulle det bli. «Det er godt jeg har bamsene!», tenkte jeg og åpna posen. Tok en bit – og la posen ned igjen. De gode, nydelige bamsene mine smakte rett og slett sprøstekt plastikk med litt krydder på. Og colaen… La meg si det sånn at den Atkinsreklama med hun som drikker sukker vet hva den snakker om.

Jeg var smart nok til å legge vekk bamsene, men ikke så smart at jeg lot være å drikke opp colaen. Resultatet var et stk hyperaktivt kvinnemenneske som ikke fikk sove før hun gikk inn for koffein- og blodsukkerkræsj i ett-tida. Konsekvensen av dette er et stk kvinnemenneske som ikke har fått den søvnen hun trenger, og som derfor nettopp har våkna med hodepine og grinete humør på topp. Det verste er at dette ikke er en engangsforeteelse. Det samme skjedde nemlig forrige lørdag.

Det er her min store tvil på egen intelligens kommer inn i bildet. Dette har jeg nemlig unnet meg. Dette mente jeg bestemt at jeg har fortjent.

La oss nå for sikkerhets skyld se på definisjonen av begrepene «å unne» og «å fortjene», hentet fra bokmålsordboka.

• unne unte, unt (norr unna ‘elske, unne’) la få el. oppnå med glede framgangen var henne vel unt / refl: u- seg litt luksus
• fortje’ne v2 (av II for-, etter lty) være verdig gjøre seg fortjent til / f- ros, straff / få lønn som fortjent ofte om straff e l / hun, saken f-r en bedre skjebne / boka f-r å bli lest / dette hadde hun ikke fortjent! / seieren var fortjent

Jeg har altså oppnådd hodepine med glede, og jeg har unnet meg luksusen av en dårlig søndag. Glimrende. For ikke å snakke om hvilken luksus det er å kunne unne seg selv flere kilo enn man allerede har for mange av, og alle de andre helsemessige gevinstene slike aktiviteter fører med seg. Man kan dog selvsagt hevde at det i aller høyeste grad er fortjent, om enn i et helt annet fortegn enn det jeg i utgangspunktet hadde i tankene.

For jeg er da visserligen ingen masochist. Jeg finner ingen umiddelbar glede i å mishandle min egen kropp, og selvbildet mitt er heller ikke så dårlig at jeg mener at kroppen min burde avstraffes på ukentlig (hvis ikke daglig) basis. Men jeg har gjort det likevel, gjennom alle festlige anledninger jeg har opplevd fra jeg var lita. Fordi noen har hatt bursdag. Fordi det har vært høytid. Fordi det har vært lørdag, fordi jeg har synes synd på meg selv. Fordi jeg har misforstått totalt. Eller snarere: fordi noen må ha lært meg det på et tidlig tidspunkt i livet.

Jeg er ingen stor fan av å skylde alt på foreldrene, men i dette tilfellet tror jeg nok at det ikke finnes noen vei utenom. Det er fra dem man lærer hva som er hva her i livet. Det er gjennom deres holdninger, bevisste eller ubevisste, at barnet utvikler sine. De er rollemodellene som barnet bruker når de selv skal definere sånn eller slik. Det er dem barnet ser opp til å for å finne faciten på livets merkverdigheter, på godt og vondt.

Hvis mamma griner på nesa og omtrent brekker seg når hun spiser brokkoli, hvordan skal hun da overbevise poden om at dette er bra?

Hvis pappa gleder seg hemningsløst til det er lørdag og til godteriet kommer på bordet, hva er det egentlig han forteller sine barn?

Hva hvis det hadde vært omvendt? Hva hvis man viste barna at man gledet seg til all den gode frukten skulle serveres, og fortalte barna at «Dette skal vi unne oss fordi det gjør så veldig mye godt for kroppen vår – og det har den jommen fortjent!»?

Da jeg var lita, så venninnene på meg med rare blikk da jeg fortalte dem hva vi pleide å kose oss med på lørdagskvelden. Vi lagde nemlig salat. Det var vi ungene som bestemte at vi hadde lyst på det etter at vi kjøpte det på gatekjøkkenet en gang, og min kloke mor bestemte seg for å prøve det ut bare for morro skyld. Hun lot oss spise så mye skinkesalat med ost og dressing som vi bare ville hver eneste lørdag etter det – og i mange år var dette ukas store høydepunkt for oss. Vi savna aldri pizzaen, og det var rett og slett ikke helg for noen av oss hvis vi av en eller annen grunn ikke fikk lørdagssalaten vår.

Hva hvis mamma hadde motsatt seg forslaget, og heller fortsatt å lage pizza? Ville jeg vært like glad i frukt og grønt som jeg er i dag, hvis hun ikke hadde vist meg hvordan?

Jeg tror ikke det.

Det er på tide å hente frem barndommens lærdom igjen, og omsette den til praksis i mitt voksne liv. Neste lørdag skal jeg derfor unne meg så mye frisk frukt og grønn snacks jeg bare vil, og det hele skal skylles ned med Farris og assortert, nypresset juice fra Brämhults. Jeg tror faktisk jeg skal lage meg en aldri så liten grønn og frisk salat også, når jeg tenker meg om.

For det er det jeg har fortjent.