Denne bloggen er avsluttet

Mine drømmer har gått i oppfyllelse.

Jeg er mamma til ei vidunderlig lita jente som nettopp har feiret sin første bursdag. Det lykkes. Jeg ble gravid.

Denne bloggen har fulgt prosessen gjennom to år med prøving, håp, skuffelser og til sist en enormt stor glede, og den følger meg gjennom hele svangerskapet, gjennom keisersnitt og en aldeles nydelig barselperiode, og det føles naturlig å slutte den der.

Derfor har jeg i dag restaurert bloggens utseende til det den var da den i realiteten sluttet, og jeg har slettet alle tulleinnlegg etter den tid. Så nå forlater jeg den, og lar den stå slik den stod i den lykkeligste tiden i mitt liv.

Som et monument. Som et symbol på håp.

My dreams are no longer violent.

Men jeg har ikke sluttet å blogge.

Du kan, hvis du er interessert, følge meg videre på Våre Vilde Dager.

Jeg håper jeg ser deg der inne. 🙂

Store, lille jenta mi…

Akkurat nå er det et halvt år siden vi ankom føden. Fikk et rom med hver vår seng, og registreringsbånd rundt magen min.

Den siste kvelden vi bare var to.

I morra (faktisk i dag, siden klokka er over midnatt) klokka 07:24 er det et halvt år siden jeg hørte skriket hennes for første gang. Siden jeg så det bittelille ansiktet. Siden jeg ble mamma.

Näcken – verdens vakreste dikt

Et lite dikt for helga fra huldreheim. Det er kanskje et av de vakreste diktene jeg vet om, og er skrevet av den svenske poeten Stagnelius, som døde i 1823 – ikke engang 30 år gammel.

Les det og gråt.

Jeg – en hønemor.

Det er, som mange av mine lesere kanskje allerede har fått med seg, mye jeg ikke forstår.

For snart ett år siden begynte nyhetene å spre seg utover hele verden. Ei lita jente var borte vekk. Madeleine. Dere kjenner alle saken, så jeg skal ikke gå inn på den nå. Den er trist, den er skummel – og den er for meg fullstendig uforståelig.

JESS!

Det er meg en stor glede og fornøyelse å meddelle min kjære leser følgende:

Min datter har nå sovna.

I sin egen seng.

Strikkagenser til veslehuldra

Rykende fersk i dag!

Jeg er i grunnen litt fornøyd med denne, for den er strikka på helt eget design og mønsteret er mitt. Og så passer den merkelig nok helt perfekt til Huldreungen på størrelse, så da trenger jeg ikke tenke mer på ullgenser til henne før til høsten igjen. Den står også i stil til lua (samme mønster) og vottene jeg strikka tidligere i vinter.

Og her er den altså. Akantusgenseren. 🙂

Death by tray

*hikste av latter*

Litt soveblogging igjen

Jepp, da er det på tide med en liten oppdatering på Prosjekt Tårefri Søvn igjen, siden vi nå har kommet frem til den første evalueringa. Det skulle jo egentlig loggføres igjen etter 10 dager, men på grunn av både klokkestilling og litt rusk i forgasseren et par dager, så ble det 12 dager isteden.

Ikke at det spiller noen rolle, dog. Denne metoden åpner nemlig og heldigvis for fleksibilitet.

Men uansett. Hvis dere vil se hvordan loggen ser ut nå, så kan dere se den her:

Til bestefaren min

Nå i mars fylte bestefaren min 80 år. Dette står på trykk i lokalavisa i dag, og jeg har også lyst til dele med mine lesere hvilken fantastisk og god bestefar jeg har…

Here goes:

Oppdatering på søvnfronten

For den nye leser:

Vi holder akkurat nå på å justere litt på vår 5 mnd gamle jentes døgnrytme, og lære henne til å sove selv. Ferbers gråtekur er fullstendig uaktuell for oss, så nå jobber vi med The No-cry Sleep Solution av Elizabeth Pantley. Du kan lese mer om Prosjekt Tårefri Søvn her.

Nå har vi fulgt søvnplanen hennes i noen dager, og begynner å se hvordan dette fungerer. Ennå har vi ikke kommet helt dithen at vi skal evaluere, men jeg kan jo gi mine kjære lesere en aldri så liten oppdatering mens vi venter.

Og i fare for å jinxe alt nå: Dette funker!!!