Jepp, da er det på tide med en liten oppdatering på Prosjekt Tårefri Søvn igjen, siden vi nå har kommet frem til den første evalueringa. Det skulle jo egentlig loggføres igjen etter 10 dager, men på grunn av både klokkestilling og litt rusk i forgasseren et par dager, så ble det 12 dager isteden.

Ikke at det spiller noen rolle, dog. Denne metoden åpner nemlig og heldigvis for fleksibilitet.

Men uansett. Hvis dere vil se hvordan loggen ser ut nå, så kan dere se den her:


sovelogg-revidert.docx

Jeg har fått meg i alle fall én overraskelse siden jeg begynte å studere søvnmønsteret hennes (og mitt). Da jeg logga første natta, trodde jeg ikke mine egne øyne da jeg så at hun hadde vekket meg hele 8 ganger i løpet av natta. Og jeg trodde det måtte ha vært helt tilfeldig. Men når det samme tallet kommer opp igjen nå, så begynner jeg å tro at dette er hva som faktisk gjentar seg hver eneste natt. Jeg bare aner det ikke, fordi jeg og Huldreungen min er så samkjørte i vårt sovemønster at ingen av oss legger merke til eller bryr seg om det (med mindre jeg da må kikke på klokka for å «ta tida»). Vi bare ordner det i søvne og sover videre, og er våkne i så få sekunder at det faktisk er glemt neste morgen. Så det er jo virkelig ikke noe problem for noen av oss, det bare ser så skummelt ut når talla bare blir satt inn i et skjema på denne måten.

Men en ting som ikke kommer frem på skjemaet, dog, er forandringen vi har sett i jenta vår bare på disse dagene vi har holdt på. Før var hun gjerne litt småfussy til tider, mens nå har ungen vår stråla som ei sol og vært skikkelig opplagt og i farta. Tilogmed besteforeldrene hennes kommenterte det her om dagen, og sa hun var blitt så rolig (ikke så lett for oss som ser henne hver dag og se, men antagelig er hun ikke så kavete i kroppen sin som hun var – mulig hun var litt overtrøtt?). Hun har virkelig vært i sitt ess, i allefall, så jeg er helt overbevist om at dette har vært veldig bra for henne. Og derfor fortsetter vi.

Søvnplanen revideres noe, og justeres litt. For det første var det en liten smule optimistisk å tro at mammaen skulle klare å vekke både seg selv og liten B-menneskebaby klokka 8:00, så vi har gitt oss selv en halvtime til. Den gjør underverker. Dernest var det like lite realistisk å forvente dagens lengste lur rett etter at vi har stått opp, så det blir en kort lur isteden før den lange kommer neste gang. Vi bare bytter dem om.

Gårsdagens logg forteller meg også et par ting. Frøkna våkner nemlig av lyset og aktiviteten på badet ved kveldsstellet, så dette flyttes til klokka 20:00. Så blir det stearinlys, sofakos og amming. Tanken er å sørge for at hun allerede er mett når hun legger seg, for å begrense behovet for å amme henne i søvn.

I tillegg innfører vi nå et nytt element, nemlig musikkuroen hun har over senga si. Når vi kommer opp på soverommet, legger vi henne rett i egen seng med musikkuro på. Med litt flaks så sovner hun der – og hvis ikke, får hun komme opp i senga med mamma etterpå og få pupp som hun pleier. Hovedtanken er bare at hun skal vennes til å legges der, ikke at hun nødvendigvis skal sove der for enhver pris akkurat helt med en gang. Og cue-orda fjernes, for det ble bare helt unaturlig. Vi snakker nemlig ikke når vi har lagt oss uansett, for da er det mørkt og stille og natta.

Så da prøver vi denne reviderte søvnplanen i nye 10 (eller 12, eller hva nå som passer) dager før vi tar den opp til revurdering igjen.

I mellomtiden kan vi glede oss over at vi nå har flyttet leggetidspunktet hele 4 timer (vi stilte jo klokka midt oppi dette, så klokka 21 er jo egentlig 20 for henne)! Det sier jeg meg svært så godt fornøyd med. Og for bare noen uker siden var det helt utenkelig at jeg skulle kunne legge henne fra meg i senga og gå så seint på kvelden. Senest i går kveld fikk jeg derimot en hel time alene før hun ropte på meg første gang, så det er definitivt fremskritt å spore!