You are currently browsing the category archive for the ‘Poesi’ category.
Et lite dikt for helga fra huldreheim. Det er kanskje et av de vakreste diktene jeg vet om, og er skrevet av den svenske poeten Stagnelius, som døde i 1823 – ikke engang 30 år gammel.
Les det og gråt.
En varm og god liten klump
både inni og utenpå mammas bryst
En avslappet og vakker liten stemme
som synger sovesanger på utpust
En liten, lubben hånd
som kosekrafser i mammas halsgrop
Og et lite, bustete hode
i kysseavstand fra mitt eget
Rundt oss stresser folk med barnevogn og på slitne, små bein.
Men ikke vi.
Det er godt å være på juleshopping når man kan være tett inntil.
Hør den vakre sangen her.
Burning Times (Wiccan Tale)
In the cool of the evening they used to gather
beneath the stars, in the meadow, circled near an old oak tree
At the times appointed by the seasons
of the earth and the phases of the moon.
In the centre often stood a woman,
equal to the others, respected for her worth.
One of the many we call the witches,
the healers and the teachers of the wisdom of the earth.
People grew in the knowledge she gave them,
herbs to heal their bodies, smells to make their spirits whole.
Hear them chanting healing incantations
calling for the wise ones celebrating in dance and song.
Isis, Astarte, Diana, Hecate, Demeter, Kali, Inanna (x2)
There were those who came to power through domination,
they were bonded in their worship of a dead man on the cross.
They sought control of the common people,
by demanding allegiance to the church of Rome.
And the pope, he commenced the inquisition –
t’was a war against women whose powers were feared.
In this holocaust, in this age of evil,
nine million European women they died.
And the tale is told of those who by the hundreds,
holding hands together chose their deaths in the sea
While chanting the praises of the mother goddess,
a refusal of betrayal, women were dying to be free
Isis, Astarte, Diana, Hecate, Demeter, Kali, Inanna (x2)
Now the Earth is a witch,
and we still burn her,
stripping her down with mining
and the poison of our wars
Still to us the Earth is a healer, a teacher and a Mother,
a weaver of a web of light that keeps us all alive
She gives us the vision to see through the chaos,
she gives us the courage – it is our will to survive
Isis, Astarte, Diana, Hecate, Demeter, Kali, Inannah (x2)
Charlie Murphy
Buttprints in the Sand
One night I had a wondrous dream,
One set of footprints there was seen,
The footprints of the Goddess they were,
But mine were not along the shore.
But then some stranger prints appeared,
and I asked Her, «What have we here?
These prints are large and round and neat,
But much too big to be from feet.»
«My child,» She said in somber tones,
«For miles I carried you alone.
I challenged you to walk in faith,
But you refused and made me wait.»
«You would not learn, you would not grow,
The walk of faith, you would not know,
So I got tired, I got fed up,
And there I dropped you on your butt.
«Because in life, there comes a time,
When one must fight, and one must climb,
When one must rise and take a stand,
Or leave their buttprints in the sand.»
Author unknown
Så var det 17. mai igjen. En gledesfylt festdag i hele landet, hvor alle lykkelig betrakter de søte små barna som løper rundt i sin salige ballong-og-pølse-fryd.
Men jeg vet at dette langtifra er sånn det er for veldig mange.
I fjor på denne tida var jeg med i en konkurranse på et forum, og temaet var 17. mai. Mitt bidrag var dette diktet. Så, alle dere ufrivillig barnløse der ute, som enda en gang må overleve denne dagen uten den nydelige bylten i magen eller i vogna: Dette er til dere.
Jeg har ikke glemt.
Barnløs 17. mai-sang
De kjempet, både hun og han!
Men ingen stork ser ut i dag
Utover barnløs-land
Mot him’len stiger bønn etter bønn
Til en gud vi ei tror på engang
Som ikke gir oss lønn
Og uansett hvor vi går hen i dag
Møter vi unger i alle form og slag
Men så rødt som det rød renner blodet
Og det hvite har gravitesten fått
Og det blå ga sin farge til psyken
Det er barnløshet i rødt, hvitt og blått
Måtte dette være den siste barnløse 17. mai’en deres. Måtte dere alle ha bedre tider i vente.
Og måtte verden forstå hvorfor dere ikke skriker høyt «hurra».
Violent Dreams 