You are currently browsing the category archive for the ‘Prosjekt Baby’ category.
4+2
Så har det umulige faktisk skjedd.
I dag hadde jeg ikke annet valg enn å ta en test, siden jeg skulle begynne på Puregonsprøyter i morra. Som kjent må man jo få en blødning først, etter at man behørig har nedregulert seg med Synarela. Min kom ikke. Og jeg kan fortsatt ikke tro mine egne blodskutte. Jeg har studert denne testen opp, ned og i mente – både i det virkelige liv, og på fotografi fra BÅDE mobilen OG digitalkameraet. Men det finnes ingen måte å bortforklare dette på. Jeg har sett tusener på tusener av negative tester gjennom dette prosjektet. Denne er alt annet enn det.
Faktum, mine damer og herrer… Faktum er inget ringere enn at jeg faktisk skal bli mamma i november!!!! Jeg er GRAVIIIID!!!! Skjønner dere??? 😀
Mitt lille skorpionbarn har nemlig bestemt seg for å flytte inn i magen min, ikke mindre enn to uker før prøverørforsøket var et faktum. Jeg har blitt gravid under nedregulering. Og jeg kan ikke skjønne hva som har skjedd, eller AT det har skjedd – men testen er positiv, og jeg er GRAVID!
I dag har jeg bare gått i ei evig tåke mens jeg venta tappert på at den vordende far skulle komme hjem fra jobb så jeg kunne fortelle ham nyheten ansikt til ansikt. 6 minutter etter at babybutikken åpna, var jeg på plass for å kjøpe en liten gave til ham i størrelse 40… Og så pakka jeg den inn sammen med utskrift fra terminkalkulatoren, et par ark om skorpionbarnet – og selvsagt testen selv.
I kveld har vi tatt runda. Foreldre og søsken på begge kanter er informerte om det inntrufne, og alle er svært lykkelige over det som skjedde så brått, så uventet – og så hjertelig velkomment!
I morra ringer vi Fertilitetsklinikken og avlyser prøverørforsøket, og så må jeg ringe legen for å få tatt en blodprøve. Jeg håper så inderlig at min lille skatt klorer seg fast frem til det er trygt for h*n å komme ut, men satser selvsagt på at alt går bra både med mor og barn.
Hurra!!! Så veldig, veldig, veldig HURRA!!!! 😀
4+2
Så har det umulige faktisk skjedd.
I dag hadde jeg ikke annet valg enn å ta en test, siden jeg skulle begynne på Puregonsprøyter i morra. Som kjent må man jo få en blødning først, etter at man behørig har nedregulert seg med Synarela. Min kom ikke. Og jeg kan fortsatt ikke tro mine egne blodskutte. Jeg har studert denne testen opp, ned og i mente – både i det virkelige liv, og på fotografi fra BÅDE mobilen OG digitalkameraet. Men det finnes ingen måte å bortforklare dette på. Jeg har sett tusener på tusener av negative tester gjennom dette prosjektet. Denne er alt annet enn det.
Faktum, mine damer og herrer… Faktum er inget ringere enn at jeg faktisk skal bli mamma i november!!!! Jeg er GRAVIIIID!!!! Skjønner dere??? 😀
Mitt lille skorpionbarn har nemlig bestemt seg for å flytte inn i magen min, ikke mindre enn to uker før prøverørforsøket var et faktum. Jeg har blitt gravid under nedregulering. Og jeg kan ikke skjønne hva som har skjedd, eller AT det har skjedd – men testen er positiv, og jeg er GRAVID!
I dag har jeg bare gått i ei evig tåke mens jeg venta tappert på at den vordende far skulle komme hjem fra jobb så jeg kunne fortelle ham nyheten ansikt til ansikt. 6 minutter etter at babybutikken åpna, var jeg på plass for å kjøpe en liten gave til ham i størrelse 40… Og så pakka jeg den inn sammen med utskrift fra terminkalkulatoren, et par ark om skorpionbarnet – og selvsagt testen selv.
I kveld har vi tatt runda. Foreldre og søsken på begge kanter er informerte om det inntrufne, og alle er svært lykkelige over det som skjedde så brått, så uventet – og så hjertelig velkomment!
I morra ringer vi Fertilitetsklinikken og avlyser prøverørforsøket, og så må jeg ringe legen for å få tatt en blodprøve. Jeg håper så inderlig at min lille skatt klorer seg fast frem til det er trygt for h*n å komme ut, men satser selvsagt på at alt går bra både med mor og barn.
Hurra!!! Så veldig, veldig, veldig HURRA!!!! 😀
For en gangs skyld er jeg målløs og fullstendig ute av stand til å formulere noe som helst. Jeg har egentlig et uendelig stort behov for å skrike dette ut til alle som vil høre på, men jeg må bare samle tankene litt først.
Inntil videre, kjære leser… Trykk «play».
1. IVF
Pp21
CD35
15DPO
Antall spraydoser satt: 58
Antall dager til sprøytestart: 2
Menstruasjon. Mens. Tante Rød. Blødning. Månens Blod. Måneblødning. Den månedlige. Helvetesuka.
Kjært barn har mange navn, og de siste 20 gangene hun har varslet sin ankomst har jeg håpet, grått og bedt om at hun ikke skulle komme.
Dette er den 21. gangen siden dette prosjektet begynte. Og nå MÅ hun komme, ellers blir alt utsatt og forskjøvet – og det siste jeg vil etter disse to årene, er å få enda flere forsinkelser på min vei mot å oppfylle mammadrømmen!
Men gjett hva? Nada.
Jeg ser snart ingen annen utvei enn å ta den forhatte graviditetstesten, før jeg ringer til Fertilitetsklinikken og utsetter hele opplegget på ubestemt tid.
For nå er det tante som ikke vil se MEG.
Helt siden tidenes morgen har det vært kjent at månen har en viss påvirkningskraft på livet på jorda. Vi kjenner alle til fenomener som flo og fjære, urter og planter inneholder mer vann under en fullmåne enn ellers, og en kvinnes menstruasjonssyklus er i snitt 29.5 dager lang – nøyaktig like lang som månens egen syklus.
Hva de fleste av oss kanskje har glemt, er at månen kanskje også påvirker kvinnekroppen gjennom denne syklusen, og dermed også din personlige fruktbarhet. I det følgende vil jeg se litt nærmere på den teorien som på engelsk kalles Lunar Fertility Cycle, en teori som ble utarbeidet av Dr. Eugen Jonas på 50-tallet.
Først litt bakgrunnsinformasjon om månen for de av oss som kanskje ikke fulgte med i naturfagstimene:
Månen bruker som tidligere nevnt ca 29.5 dager på å fullføre sin syklus. Denne syklusen deles opp i forskjellige faser, og de fleste av oss er vel kjent med nymånen og fullmånen. Dette er dog bare en del av bildet. I denne sammenhengen trenger vi å dele månesyklusen opp i hele fire faser. Her følger månefasene for februar -07:
Fullmåne (FM): 2. februar – selvforklarende
Siste Kvarter (SK): 10. februar – halvmåne (månedel på venstre side)
Nymåne (NM): 17. februar – månen er svart
Første Kvarter (FK): 24. februar – halvmåne (månedel på høyre side)
…og neste fullmåne er så 4. mars igjen.
I det øyeblikket du ble født, stod månen i en spesiell fase. Dette er den fasen du etter sigende skal være mest fruktbar i. For min del ble jeg født noen dager inn i FK, altså 3.8 dager før fullmåne, hvilket skulle gjøre meg mest fruktbar på nøyaktig dette tidspunktet i hvilken som helst av mine egne sykluser.
Din egen månefase kan du enkelt finne ut av ved å slå opp i en månefasetabell. Dersom du er mer astrologisk enn astronomisk anlagt, kan du også finne ut av det ved å se på dette bildet (lånt fra yOni.com):
Finn først soltegnet ditt i venstre kolonne. Så følger du denne raden til du kommer til månetegnet ditt. Jeg er Fisk med månen i Krepsen, så jeg ender opp i nederste rad, fjerde rute – altså mellom FK og fullmåne, slik månefasetabellen også sier at jeg er.
Så, hva har dette å si for fruktbarheten?
Her begynner teorien å sprike i to forskjellige retninger. Noen mener at du er fruktbar i denne månefasen fullstendig uavhengig av hvor i din egen syklus du måtte befinne deg. Begrunnelsen for dette er at månen påvirker hormonene i kroppen din slik at du meget vel kan få en spontan eggløsning akkurat da. Andre igjen mener at akkurat denne månefasen gir deg en «måne-topp». Med dette mener de at din fødselsdags månefase vil gi deg en ekstra stor sjanse for å bli gravid dersom denne dagen faller 11-20 dager før din neste menstruasjon begynner (altså motsatt av det vi pleier å tenke om at eggløsningen kommer ca 14 dager etter menstruasjonen).
I praksis vil dette si at mine månedager (sånn ca, ettersom klokkeslett også vil variere og en halvtime før/etter midnatt vil gi utslag rent datomessig) har vært på følgende dager i 2006:
- 10. januar
- 9. februar
- 10. mars
- 9. april
- 8. mai
- 7. juni
- 6. juli
- 5. august
- 3. september
- 3. oktober
- 1. november
- 31. november
- 31. desember
En kjapp sammenligning med mine faktiske sykluser, forteller meg at min og månens syklus er på full kollisjonskurs. Her er Fertility Friend-charten min fra juni, min 14. prøveperiode (trykk på bildet for å se en større versjon):
Her ser man at eggløsningen kom på dag 18 i syklusen. Sammenligner man med månedens månedag, så ser man at den kom allerede på syklusdag 6 – hele 24 dager før neste menstruasjon. Som om ikke dette er nok, så har kroppen på en måte kjempet med seg selv der en liten stund, i og med at eggløsningstesten var positiv allerede på dag 11, tre dager etter at månen var på riktig sted, før den igjen ble negativ for så å bli positiv i mange dager før den faktiske eggløsningen. Tilfeldig?
Min og månens syklus har faktisk bare vært samkjørte én eneste gang gjennom hele det året som gikk. Til gjengjeld er dette den gangen jeg var fullstendig overbevist om at det var noe på gang – så overbevist var jeg om dette at jeg tilogmed publiserte min første og eneste symptomliste.
Charten ser dere her (trykk på bildet for å se større versjon):
Denne syklusen var så lang at jeg fikk to månedager. Den første kom 10. januar, noe som selvsagt var altfor tidlig. Men den andre kom 9. februar, på syklusdag 36. Dette var fem dager før eggløsning og 20 dager før neste menstruasjon – og skal i følge månefaseteorien være innenfor månevinduet på 11-20 dager. Og hvis jeg noen gang har blitt gravid, er det i denne syklusen.
Vi er uforklarlig barnløse, og det nærmeste vi har kommet en forklaring er at egglederne mine kanskje og kanskje ikke ble skadet av en klamydiainfeksjon for 10 år siden. Det er ingenting bevist galt med noen av oss, og det eneste åpenbare problemet er at syklusene mine er og har vært ustabile i lang tid. Det i seg selv skal dog ikke ha noe som helst å si for fruktbarheten, i og med at jeg ennå ikke har opplevd å gå en hel syklus uten eggløsning.
Så hva er da problemet?
Kan det forklares med noe så enkelt som at kroppen og månen er i utakt?
For å dobbelsjekke denne teorien, har jeg nå sjekket den opp mot det jeg vet om min søsters fødselsdato og termin med veslejenta.
- Søs er født 2.1 dager før FK.
- Hvis man tar utgangspunkt i terminen som var satt til 23. januar, begynte hennes siste syklus ca 18. april (40 ukers svangerskap).
- Med en helt regelmessig syklus på 28 dager, ender vi opp med ca 1. mai -06 som dag 14 i syklus og dato for befruktning.
- Månefasen for 1. mai, var (ikke overraskende) 2.9 dager før FK.
Resultat: Fullstendig sammenfall av månefaser.
Alt dette kan da ikke være tilfeldig?
1. IVF
Pp21
CD34
14DPO
Antall nesespraydoser satt: 54
Antall dager til spraystart: 3
I dag er det 14 dager siden jeg hadde eggløsning. Det er like mange dager siden jeg starta på Synerela. Om få dager skal jeg starte på Puregon.
I teorien.
Saken er nemlig den at jeg må få en blødning først. Den venter jeg fortsatt på.
I går og i dag har jeg lett litt rundt på internet. Mange Synarela-sniffere kan melde om blødninger allerede etter 7-10 dager. Noen får den helt til den vanlige tida. Noen er forsinka. Og noen får den ikke i det hele tatt. De har på mystisk vis blitt gravide helt av seg selv.
Så da sitter jeg her og lurer, da? I følge mine beregninger, hvis man ser helt bort fra at jeg har sniffa hormonregulerende i bøttevis, skal blødningen komme i kveld eller i morra. Men det frustrerende er jo at kroppen min selvsagt ikke oppfører seg helt som den pleier, på grunn av sprayen. Det er i grunnen helt umulig for meg å si hva som skjer.
Tre dager før menstruasjon avtar ømheten i puppene. Vanligvis. Det skjedde også nå – for så å bli like ille igjen i går. I dag virker det som det har avtatt litt igjen, men gudene må vite. En annen ting er at jeg har tilløp til psoriasis på albuene, og dette pleier å blusse opp maksimalt tre dager før. De begynte også å bli litt tørre – før de nå har snudd og gått tilbake til normal modus.
Dette får meg selvsagt til å spekulere på hva som skjer akkurat nå. Jeg vet at vi traff eggløsningen helt perfekt denne gangen, og jeg har jo også foretatt en hel del endringer av fruktbarhetsregimet i denne syklusen. Jeg har hatt en utrensende homeopatikur, jeg har fått en skikkelig akupunkturbehandling, jeg har gått til kiropraktor og fått knekt opp bekkenet, og jeg har utført mayansk livmormassasje på meg selv – i tillegg til å øke innsatsen på helsekostfronten.
For hvis kroppens helomvending betyr noe som helst, så er det nemlig en viss mulighet for at progesteronproduksjonen har først avtatt (som alltid) – og så økt igjen. Og progesteron er, hvis jeg husker dette rett, et svangerskapsbevarende hormon som produseres av Det Gule Legemet (restene etter der egget satt før det slapp seg fri) for å forhindre at menstruasjonen begynner – for å beskytte et eventuelt befruktet egg. Hvis dette holder seg høyt isteden for å synke omtrent dagen før menstruasjon, så betyr det at egget har festa seg og er i full gang med å bli et foster…
Jeg har ingen mensmurringer, annet enn et lite «trykk» der nede. Det ser ut som jeg er 20 uker på vei. Men det er dog vanlig takst på denne tiden i syklusen.
Kroppen min har i dag, mandag og tirsdag på seg til å bli enig med seg selv om hva som skjer. For hvis jeg ikke får denne blødningen, kan jeg ikke begynne på Puregon-sprøytene på onsdag som planlagt. Da må jeg først ta en blodprøve for å sjekke både for graviditet og for å se om jeg er tilstrekkelig nedregulert.
Så da venter vi… I andelaus spaning.
*tromme med fingrene*
1. IVF
Pp21
CD32
13DPO
Antall nesespraydoser satt: 50
Antall dager til sprøytestart: 4
Øyeblikksbilde:
Hormonell kvinne iført slitt olabukse og en utvaska fleecegenser sitter foran dataen. Hennes hår er ikke børsta på to dager, og er satt opp i en uhyggelig hestehale som dessuten henger på halv tolv. Ja, hun har klart å dusje, men hun har ikke klart å verken pusse tenna eller vaske seg i ansiktet – langt mindre å påføre seg selv noe som ligner sminke. Isteden har hun på seg noen lesebriller som skulle ha vært pussa dersom hun bare hadde sett noen hensikt med å pusse dem en eneste gang til – de blir jo faen ikke reine allikevel. So what’s the point?
Nede i stua står gårsdagens middagstallerkner fortsatt på stuebordet, med matrester og det hele. Den eneste positive attributt ved hele 1. etg i dag, er at rommene matcher. Kjøkkenet bærer nemlig også preg av en fordums middagsservering (på tross av iherdig innsats for å få det ryddig og reint), og både soverom og bad flyter over av klesvaskoverforsvømmelse. Det er heller ikke fyrt opp i ovnen. Det er forsøkt fyrt opp i ovnen to ganger. Men det er altså ikke fyrt opp i ovnen. Den helvetes, konspiratoriske veden har fått for seg at den skal berge livet i dag. Hun vil bare at den skal dø. Langsomt, seigt, pinefullt. Nå. Det ville vært fint om gubben hennes kom hjem og ordnet opp i ting. Men det er best for alle parter at han fortsatt er på jobb.
Så da sitter hun her, foran dataen, i kryssilden. På høyre side av henne ligger en engelsk ordbok og The Norton Anthology of American Literature og skuler stygt på henne. På den venstre siden ligger en stor kladdebok inneholdende notater fra x antall forelesninger og er like lite sympatisk. Det er mid-termeksamen om en uke. Men det vil hun ikke tenke på.
I dag vil hun nemlig bare tenke på to ting:
1. Det kan være at det kommer fine ting i posten i dag.
2. Det kan være at hun endelig skal få lov til å bli mamma.
Den siste tanken holdes hardt og godt fast i sinnet hennes akkurat nå. Og hun kan, hvis hun lukker øynene, kjenne den lille, varme ungen sin på brystkassa. Hun kan kjenne duften av baby fra halsgropa. Hun kan høre sitt barns latter. Hun kan kjenne en bitteliten hånd gripe rundt fingeren hennes og holde den fast.
Og det er det som gjør alt dette verdt det.
Tross alt.
1. IVF
Pp21
CD29
10DPO
Antall nesespraydoser satt: 40
Antall dager til sprøytestart: 7
Neida. Det er ikke så ille. Jeg glefser ikke så mye. Tror jeg.
De eneste bivirkningene jeg har merket av hormonnedreguleringsnesesprayen (så langt!), er at jeg var noe så helt grønnjævlig svimmel en kveld. Men det gikk over i løpet av natta. Og godt var det. Den som noengang har forsøkt å legge seg til å sove på oppdadgående spritfyll burde vite hva jeg snakker om. «Verden flimrer forbi i bølger… Wheee!»
Og så er det det at gråsonene mine øyensynlig har krympet bittelitt helt bort. Det er ikke lenger så lang vei fra overlykkelig til knust (eller tilbake igjen). Og tankene mine er alle andre steder enn akkurat der de burde være, nå to uker før mid-termeksamen. Jeg følte derfor behov for å informere samtlige lærere om tingenes tilstand i både hode, hjerte og kalender – og ble omtrent rørt til tårer over koselige svar.
Akk ja.
Mitt emosjonelle landskap minner vel egentlig mest om det jeg beveget meg i da jeg var 12. Men jeg trives egentlig med det. Borte er den kalde, kyniske delen av meg, og det tillater en mer harmonisk og feminin del av meg å regjere. Akkurat nå vil jeg nemlig bare fly friiiiii i luften som en skogsalv på nektarinnsamling, og drysse alvestøv over alle de vakre skapningene som kommer i min vei. *snakke med nynnende stemme*
Men ikke forstyrr meg i disse underbare tanker. DA glefser jeg, nemlig. Hardt. Og du ødelegger hele dagen min. Helt til jeg glemmer det om 10 minutter.
Hehe, og ja. Puppene mine. La oss ikke glemme dem. De er av en helt annen verden. Madonnas tidligere kostyme ain’t got nothing on me! For de av oss som kanskje er for unge og dumme (klokskapen forbeholdes nemlig meg selv akkurat nå) til å huske det, er jeg altså så aldeles uselvisk i kveld at jeg legger ved et bilde for illustrasjonens skyld. Et bilde sier visstnok mer enn ord.
I hear ya, Madonna. Loud and clear.
(Og hvis noen kan tenne et lys og sende gode tanker til min kjære, så tror jeg kanskje han vil sette pris på det.)
I disse dager har mitt høyt elskede VISAkort fått luft under vingene for første gang på mange… uhm… timer. Jeg har nemlig latt det få fritt spillerom en stakket stund på Det Store Intet.
Dette er hva jeg venter på i posten nå:
Spirit Babies; How to Communicate with the Child You’re Supposed to Have – en bok av Walter Makichen. Også nevn i tidligere innlegg.
Babyklister (også kjent som Berberis Fructus Comp D4) – homeopatisk middel fra Danmark, som (ikke overraskende) ikke er å få tak i i Noregs land grunnet molboregler. Skal hjelpe embryoet med å feste seg skikkelig i livmor. Og det vil vi at det skal.
Maca Root Powder – en urt som (heller ikke overraskende) ikke er å finne i Noreg, da den er registrert som legemiddel her (og definert som mat i andre land – den er rett og slett en liten nepe). Inneholder masse fine ting som mineraler, vitaminer og så videre, og er derfor et verdifullt kosttilskudd når man forsøker å styrke fertiliteten som best man kan. Og det gjør vi.
Chakralys – de av dere som har lest siste utgave av Medium Magasin vet hva jeg snakker om. Men jeg lover å komme tilbake til dette når varen er mottatt og forsket på!
Jeg er ubetinget fan av å se frem til noe fint som snart vil lande i postkassa mi!
1. IVF
Pp21
CD20
Antall nesespraydoser satt: 2
Antall dager til sprøytestart: 16
Det er med noe blandede følelser jeg kan annonsere at første prøverørforsøk herved er i gang. I dag tidlig spruta jeg nemlig nesa mi full av Synarela, et middel som skal regulere ned kjønnshormonene mine til et minimum. Dette skal jeg fortsette med morgen og kveld frem til eggene mine er innhøstet om en måneds tid (dosen skal riktignok halveres når jeg begynner på sprøyter i tillegg).
Felleskatalogen har følgende å melde om mulige bivirkninger:
Bivirkninger: De fleste bivirkninger skyldes nedsatt østrogenproduksjon. Bivirkninger forekommer hos ca. 70-80% av pasientene, og vanligst er hetetokter som forekommer hos ca. 90% av disse pasientene. En annen følge av den nedsatte østrogenproduksjonen er en reversibel reduksjon av bentettheten. Hyppige (>1/100): Hodepine. Endokrine: Reduksjon av mineralinnholdet i ben (trabekulært ben i lumbal kota), hetetokter, endret libido, reduksjon av brystkjertlenes størrelse. Hud: Akne. Luftveier: Irritasjon av neseslimhinnen. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Psykiske: Emosjonell instabilitet. Urogenitale: Vaginal tørrhet. Mindre hyppige: Umiddelbar overfølsomhetsreaksjon med symptom som åndenød, brystsmerter, urticaria, hudutslett og kløe, parestesi. Endokrine: Ovarialcyster. Kan forekomme spesielt hos pasienter med polycystisk ovariesyndrom (PCO). Cystene forsvinner vanligvis etter 4-6 ukers terapi. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og/eller kirurgisk inngrep må utføres. Sjeldne (<1/1000): Alopeci.
Hurra. Jeg kan formelig høre bena knekke under meg mens psyken revner som et morkent håndkle og jeg svetter bort i hetetokter samtidig som elveblesten siger sakte inn over mitt stakkars legeme.
Om det kjennes godt å endelig være i gang? Absolutt. Kanskje dette fører til verdens vakreste julegave.
Om det kjennes like godt å skulle føre i meg en hel rekke kjemiske stoffer jeg ikke har noen forutsetning til å forstå hva er, over en såpass lang periode? La meg brøle et rungende «NEI!». Det gjør ikke det. Ikke i det hele tatt. Helst skulle jeg ha ordnet dette selv, ved hjelp av naturlige midler og ernæring. Jeg sitter her bokstavelig talt med en vond smak i munnen (denne sprayen gir nemlig uttrykket «en bitter pille å svelge» en helt ny dimensjon).
Men hva gjør man ikke?
Jeg bare håper kroppen min kommer til å tilgi meg dette når det er over.
Synarela skal visstnok regulere ned mine egne hormoner. En annen ting den etter sigende skal gjøre, er å forhindre eggløsningen. Min kropp begynte å eggløse i går kveld, og det kjennes heller ikke bra å skulle tilføre den stoffer som hindrer den naturlige (og etterlengtede) prosessen. For ikke å snakke om de eventuelle konsekvensene..!
I går kveld hadde jeg nemlig det beste eggløsningsslimet jeg har hatt på mange, mange måneder. Det var helt klart og lot seg strekke i flere cm. Og vi fikk satt inn en bataljon med soldater. For hvem vet? Det har nemlig skjedd at kvinner har blitt gravide under nedregulering til prøverørforsøk, og jeg nekter å gi opp håpet når ting kjennes så riktig ut som det gjorde i går.
Men uansett.
Neste merkedato i dette sirkuset er 28. februar. Da blir magen min nålepute, og eggene skal lokkes og lures frem med nok et preparat.
Violent Dreams 