I dag er det to uker siden huleboeren min kom ut i dagslyset. Det er to uker siden jeg ble skjært opp og sydd sammen igjen, og det er to uker siden magen min var kjempestor.

Jeg merker at kroppen min går gjennom en hel masse forandringer akkurat nå.

For det første så er det denne evige renselsen. I går tror jeg det var første gang bindet var like hvitt da jeg tok det av som da jeg tok det på, og det har rent i lange baner siden keisersnittet. Jeg håper det snart er ferdig – jeg lengter nemlig etter det lange, varme, gode skumbadet som endelig skal dekke magen.

Ryggmusklene begynner såvidt å komme på plass igjen, selv om det var et lite helvete å venne dem til at de ikke lenger skulle holde kilovis med framtung vekt. Prøver å være flink til å trille turer, og samtidig jobbe litt med holdningen mens jeg går. En stor takk til treneren på helsestudioet for å ha printa inn i meg korrekt teknikk ved tidligere anledninger, for nå får jeg virkelig bruk for det! Apropos det, så mailet jeg henne i dag tidlig. Jeg trenger en totalrenovering. Uten tvil.

Magen blir stadig flatere, og takket være gåturene så begynner jeg å kjenne at musklene er i ferd med å dra seg sammen mot midten igjen. Man kan jo som kjent ikke trene situps før de er tilbake igjen med maks en fingerbredde mellom, så jeg venter i åndeløs spenning på at så skal skje. Kjenner jeg gleder meg noe inni alle vegger til jeg kan begynne å trene skikkelig igjen – til jeg står i dusjen etter en god treningsøkt og kjenner endorfinene rase gjennom min gjennomvarme kropp. Etter 9 måneder på sofaen, så skal det nemlig bli sinnssykt godt å komme i form igjen og kjenne at kroppen fungerer.

Det jeg forundrer meg mest over, er dog vekta. Det er en helt absurd følelse å vite at jeg for bare to uker siden veide 90 kg – mens vekta for et par dager siden stoppa på 75 . Jepp! Jeg har faktisk gått ned 15 kg på 14 dager – hvor mange ganger i livet kan man si det, uten at det ligger sykdom til grunn? Dette etterlater meg altså med 5 kg i pluss siden den dagen jeg ble gravid. Bare to uker etter å ha blitt mamma, så sier jeg meg særdeles fornøyd med akkurat det. Med litt flaks er jeg kanskje tilbake igjen i gammel form før jul en gang..?

Alt i alt begynner energien å komme tilbake også – det skulle jo bare mangle, nå som jeg ikke har alle disse kiloene å drasse rundt på. Alt begynner å bli litt lettere igjen, fra rydding til hårbørsting. I går hadde jeg overskudd til å sminke meg igjen, for første gang på ukesvis. Og jeg har fått kjøpt meg litt nye klær også, selv om det er litt tidlig å tenke på bukser siden selve keisersnittet fortsatt er litt ømt. Fant en på Lindex da, som ikke strammet så mye akkurat der, så nå begynner jeg nesten å føle meg som et menneske igjen.

Det kommer seg.🙂