Pp21
CD17

Antall dager til spraystart: 3

Som tidligere nevnt satt homeopaten min meg på utrenselseskur for å bli kvitt gift- og avfallsstoffer fra systemet mitt.

Lite ante hun at dette til syvende og sist skulle rense ut henne selv.

Det har seg nemlig sånn at jeg har blitt mer og mer bevisst på hvordan jeg føler meg når jeg er der nede. En av tre ganger går jeg ut døra og er lynende forbanna eller rett og slett overbevist om at jeg aldri kommer til å bli gravid. Tre av tre ganger sitter jeg dypt konsentrert for å ikke bruke for mange eller for vanskelige ord, og ligge langt unna ting som ironi og sarkasme (hvilket er en ganske så håpløs oppgave når det er snakk om meg). Dama er rett og slett stokk dum.

Argh.

I over et halvt år har jeg gått til henne for regelmessig fotsoneterapi og øreakupunktur, ledsaget av et og annet homeopatisk middel. På dette halve året har vi ikke kommet en kvart tiendedel av en millimeter nærmere det å få meg gravid. Hun klager hele tiden på at jeg har så små blødninger, og gjør sitt beste for å overbevise meg om at dette er en dårlig ting.

– Selvsagt ville jeg også likt å se at de ble større, men all den tid det virkelig ikke er bevist at små blødninger er ensbetydende med evig barnløshet så er det aldeles ikke nødvendig å understreke at jeg er ufruktbar – spesielt når du ikke har vært i stand til å endre på dette på noen måte.

Etter noen uker begynte hun også å jamre over tunga mi. Den er visst litt ruglete og rød, noe som visstnok indikererer hete og også graviditet. Hete, my ass. Jeg er generelt sett iskald. Og sjansen for at jeg skulle ha blitt gravid denne gangen er tilsvarende stor som at Messias har planer om å innta jorden igjen via meg. Alle godsakene rundt eggløsninga ble nemlig levert til laben på fertilitetsklinikken til analyse.

– Og ja, damen, jeg VET forbanna godt når jeg hadde eggløsning og at det aldeles ikke blir sluppet flere egg mer enn et døgn etter det første. Selv om du tror det. Og igjen; det er ikke nødvendig å understreke at jeg er ufruktbar, uten å samtidig faktisk gjøre noe med det. Jeg trenger ikke fler argumenter for hvorfor jeg ikke kan bli gravid.

Hun har med andre ord ingen formening whatsoever om hva som er galt med meg eller hva i heite, innerste helvete hun skal gjøre med det. Derfor kom hun på den geniale ideen om ta en hårmineralanalyse av meg, så jeg latt være å gå til frisøren i mange uker slik at etterveksten skal bli lang nok. Nå er den det. Så det damen da gjør, uten å ha informert meg om tingenes tilstand, er å skrive ut en regning på intet mindre enn 1650 kroner. Akkurat som om jeg har tenkt å kaste bort penger på det nå som vi akkurat har henta ut en resept på prøverørmedisiner, pålydende 9 store lapper?

Think again.

Men dette er langt fra det verste. Det verste er at hun for bare noen uker siden spurte meg om jeg mente vi var helt klare for å få barn. Dette måtte hun nemlig vite før hun valgte å behandle meg videre og dermed bidra til at vi faktisk fikk et.

– Unnskyld? Tror du virkelig at jeg og lommeboka mi har gått gjennom alle helvetes pinsler bare for morro skyld? Bare for å sponse deg, da eller? KLAR for å få barn???

En annen ting er at hun skal diskutere og kverrulere på alt mulig. Jeg tror ikke på blodtypedietten, og jeg forebeholder meg retten til å spise så mye rødt kjøtt jeg bare vil til tross for at jeg tilfeldigvis har blodtype A, uten å måtte stå til rette for det to ganger i uka. Videre drikker jeg så mye vann som jeg til enhver tid mener passer meg og mitt legeme, og ikke en dråpe mer.

Og sist, men ABSOLUTT ikke minst: Jeg forebeholder meg retten til å oppdra og ivareta mitt barn på den måten jeg og barnets far mener er riktig.

Mandagens store diskusjon gikk nemlig på babyer og deres behov. Damen forsøkte faktisk å fortelle meg (om enn ikke i reine ord) at dersom et lite barn gråt mye, så gjorde det det fordi det var sykt eller fordi det var noe galt med mammaen. Tanken på at en baby kan gråte fordi den bare rett og slett er overstimulert av timesvis med dikking og dulling og dalling, og faktisk trenger litt fred og ro og å få lov til å være litt for seg selv, gikk bare rett og slett ikke inn hos henne, og hun bega seg ut på en lengre diskusjon om emnet mens hun frenetisk knadde føttene mine og tilførte fysisk så vel som psykisk smerte. Jeg skal ikke skryte på meg å være tankeleser, men jeg pleier å snappe opp ganske mye rart av det som forblir usagt. I dette tilfellet så det ut for meg som om hun mente at jeg kom til å bli en aldeles forferdelig mor som ville legge fra meg et gråtende barn, og dessuten at jeg ikke ante hva jeg snakket om fordi jeg ikke har barn selv.

– Hallo! Førskolelærer her, med småbarnsped fordypning! *vinke* Jeg har faktisk studert dette i tre jævla år, mens du gikk og studerte helt andre ting som ikke har noe som helst med barns utvikling å gjøre. La meg dog ikke engang gå inn på hvor fullstendig råttent barnløshet-argumentet er. Så dypt synker ikke jeg, selv om du nettopp gjorde det.

Jeg sitter altså her med en homeopat som helst ser at jeg forblir barnløs fordi jeg åpenbart ikke er klar for det og fordi jeg i så fall blir en forferdelig mor, som ikke aner hva som er galt med meg og som ei heller har noen formening om hva hun skal gjøre med det. Jeg spurte henne også om hva videre fremdriftsplan var da jeg var der sist. Svaret? Jo, nå skal dere høre. Hennes akk, så detaljerte plan er å 1) fortsette med øreakupunktur, og 2) fortsette med soneterapi.

Briljant? Neppe. Spesielt ikke når det er snakk om IVF-forsøk og man bør ha en viss oversikt over hvilke medisiner som taes når og hvordan man skal behandle i forhold til dette. Det har hun nemlig ikke. Jeg har allerede måttet snakke henne gjennom prosedyren et par ganger. Da jeg spurte henne om hvordan hun ville behandle gjennom IVF, virket det faktisk som om hun hadde tenkt å stimulere hormonpunktene mens jeg gikk på nedregulering.

Good thinking, Einstein.

Jah. Nok om henne. Hun forsvinner nå inn i glemselen for evig og alltid. Jeg har nemlig undersøkt litt mer, og funnet ut at det ligger et naturmedisinsk senter en kilometer unna skolen min. Han som jobber her er for det første en mann (jeg blir mer og mer overbevist om at enkelte mannfolk faktisk har rett når de sier at man ikke kan stole på kvinnfolk), og for det andre så utdannet han seg til homeopat lenge før jeg klarte å knyte skolissene mine selv. I tillegg har han full utdannelse som akupunktør, og har sågar sittet som formann i homeopatenes landsforbund i et par år. Jeg tror han kan sine saker.

Jeg fikk en helt sinnsykt god følelse da jeg gikk inn på venterommet der. Noen ganger så kjenner man bare når ting er riktig. Dette var en av de gangene.

Min første time på dette senteret er til onsdagen, rett etter at jeg er ferdig på skolen. Så mye mindre stress det skal bli, og så forferdelig godt det skal bli å komme til noen som faktisk har snøring på hva de holder på med!

Jeg gleder meg.