…for det rakk jeg ikke å skrive så mye om i går.

Kveldsrutina

Denne har vi valgt fordi vi tror at forutsigbarhet gir trygghet og ro hos både oss og henne. Vi valgte å gjøre den kort og grei, sånn at det faktisk er en viss mulighet for at vi gjennomfører den. Har jo prøvd litt tidligere med kveldsbad og babymassasje, men da blir det så tiltak at alt det andre raser sammen også.


Og så har vi valgt å dempe lyd og lys den siste timen før sengetid, for å gire ned og gi oss alle den gode kveldsroen. Faktisk har jeg savna levende lys og dempa tv-lyd lenge, og fikk nå endelig en unnskyldning og et spark i rævva.

Fast leggetidspunkt

…har vært en kilde til stor intern konflikt i Huldra. Veslehuldra er født nokturnal, og da hun var helt lita så begynte ikke dagen hennes før klokka ett. Og den slutta ikke før omtrent ett, halv to-tida om natta heller. I det siste så har døgnrytmen hennes forskøvet seg noe, og dagen har begynt å begynne sånn i halv ti-tida isteden. Fordelen med de seine kveldene, er at hun får mer tid sammen med pappaen sin. Og at mamma kan sove lenge. Ulempen er at mamma blir mer og mer frynsete av å være på døgnvakt.

En annen ting er jo også at Huldrefar jobber skift, og vi har merka det godt på henne når ukene hans skifter. For det er stor forskjell på å legge seg klokka 22:30 den ene uka, og ikke før 02:00 den andre. Derfor var tiden inne nå. Vi måtte innføre et fast leggetidspunkt for å stabilisere døgnet.

Men vi valgte å ikke legge henne så innmari tidlig på kvelden. Delvis fordi det ville bydd på for store utfordringer å forskyve døgnet hennes med så mange timer om gangen, og delvis med tanke på at hun skal få så mye tid sammen med pappaen sin som mulig før hun legger seg for kvelden.

Dagsrytmen

Denne ligger det i bunn og grunn to tanker bak. Den første er at den må være så lik hennes biologiske rytme som overhodet mulig, og den andre er at det må være rom for nok søvn.

Ironisk nok betyr det siste at vi må stå opp klokka 8 om morgenen. Da beholder hun de intervallene hun har i dag, samtidig som den siste, fjerde kveldsblunden faktisk blir gjort om til en tidligere kveld, isteden for å holde henne i gang i 2-3 timer til. Om vi ikke hadde stått opp tidlig, ville det blitt for få antall sovetimer i løpet av dagen.

Sovne uten hjelp

En måte vi skal gjøre dette på, er å fortsette med den praksisen vi allerede har med å la henne sove på forskjellige måter og forskjellige steder, slik at hun får et vidt soveregister. Vogna har vi valgt fordi dette etterhvert vil bli hennes sovested hvis hun skal sove hos noen andre etterhvert. Da har hun et trygt og kjent sovested med seg. Vugga er grei til de små lurene fordi den er i nærheten av oss i stua. Og bæretøy har vi valgt fordi hun skal få fysisk kroppskontakt med en av oss (fortrinnsvis pappa) på den siste luren sin, for å fylle opp kvota før hun skal sove alene neste gang. Jeg synes nemlig jeg kan merke det på nattesøvnen hvis hun ikke har fått nok kroppskontakt i løpet av dagen.

Kosebamsen

Den vil etterhvert gi henne søvnassosiasjoner, så hun vil slappe av når hun får den. I tillegg vil den etterhvert fungere som et overgangsobjekt som kan gi henne «mamma-vibber» dersom hun trenger trøst og jeg ikke er umiddelbart tilgjengelig. Derfor er Buabamsen med oss hver gang vi koser nå, for å lade den med koseenergi. Den er forresten en helt vanlig kosekaninbamse som er kjøpt på Reflex, og en ny en vil være godt tilgjengelig hvis Noe Grusomt skulle skje med den, eller den ble borte.

Dag og natt

Nå når hun er så «stor», har kroppen hennes begynt å produsere søvnhormonet melatonin (også kalt Dracula-hormonet). Dette hormonet styres av dagslyset, og det er derfor litt viktig å jobbe med denne biologiske funksjonen isteden for mot det. Ved skumringen våkner dette hormonet til liv, og skaper trøtthetsfølelse. Om morgenen når sola står opp, går produksjonen ned, og man føler seg mer våken og klar for en ny dag. Dessuten tror jo Huldreungen at hun bare skal ned for en liten lur igjen hvis alt er likt som sist hun gikk ned for en lur – så derfor må det være forskjell på dag og natt.

Cue-ord

Dette følger omtrent samme teori som hundetrening, faktisk. Hvis du sier «Ikke bjeff!» hver gang hunden bjeffer, så vil hunden forbinde akkurat disse ordene med bjeffing – og bjeffe enda mer. Derfor bør man egentlig si «Ikke bjeff!» når hunden oppfører seg slik man vil at den skal. Bakvendt, men logisk.

Så. Etter litt ettertanke og egenobservasjoner, har jeg oppdaget at jeg sier «Måtte bua deg nå, jenta mi» rett før hun sovner. Ergo er det dette hun forbinder med å «nesten sovne», og som jeg kan bruke hvis jeg vil få henne ned i denne avslappede tilstanden.

Forandre søvnassosiasjonen

Pr i dag forbinder hun nattesøvn med pupp, noe som er litt uheldig for den mammaen som da alltid må legge seg sammen med henne uansett hva hun egentlig hadde tenkt å gjøre, fordi babyen bare ikke kan sovne der oppe uten henne. Nå har det riktignok blitt veldig mye lettere siden hun plutselig har bestemt seg for at sutt er greit, men det står ennå litt igjen før pappa kan legge. Derfor må jeg bryte den assosiasjonen, og lære henne at det går fint an å sovne uten pupp i munn.

Jeg må derfor ta ut puppen rett før hun sovner, sånn at hun går de siste få sekundene inn i drømmeland alene. Sutt er fint (selv om det sikkert blir avvenning seinere).

Hjelpe henne å sovne igjen

Kanskje jeg reagerer for fort, ved hennes minste knyst i søvne? Ikke godt å si. Derfor må jeg vente litt med å slenge ut puppen, til jeg vet at hun virkelig er våken.

Pupp er greit som kos, men ikke en gang i timen og for 10 minutter om gangen, natta gjennom. Så jeg må korte ned på sekvensen også, med mindre det er for å spise, selvsagt. Og derfor må jeg også legge meg litt vekk fra henne når hun har sovna, så hun ikke ligger i konstant fristelse med puppen rett under nesa.