Jeg er ingen stor fan av Ferber og gråtekurer. Faktisk er jeg en ganske stor motstander av det. Så stor, faktisk, at jeg planlegger et helt eget blogginnlegg om akkurat det.

Dog er jeg også en stor tilhenger av søvn og bedagelige timer i sofaen på kveldstid, og ikke minst har jeg stor tro på rutiner og forutsigbarhet.

Det er egentlig ikke det at vi har hatt så store problemer med å få huldreungen til å sove. Som jeg nevnte i innlegget om samsoving, så sover vi for det meste riktig så godt. Utfordringen, i den grad vi har hatt noen, er at det er helt umulig å legge seg for natta uten mammaen sin og pupp i munn, slik at mamma faktisk har blitt sendt i seng før hun bestemte det selv en del kvelder.

Og ja, jeg prøvde det som anbefales for de av oss som ikke har hjerte til å høre på barneskrik i time etter time etter time, kveld etter kveld. For noen uker siden prøvde jeg nemlig den ekstremt lette versjonen av dette, ved at jeg tok med meg laptopen og satt meg ved siden av henne i senga, mens trøsta etter beste evne og håpa hun skulle sovne. Ikke vellykka. På den tredje kvelden tok jeg med meg jentungen ned igjen i stua og ringte etter Pizzabaker’n. Og det tok meg mange, mange dager å roe henne ned igjen sånn at hun klarte å sovne fint i vugga si igjen uten særdeles høylydte protester.

Jeg har lovet henne aldri, aldri mer.


Derfor har jeg nå gitt meg i kast med Prosjekt Tårefri Søvn.

Det finnes et alternativ. Helt uten sår gråt, raserianfall og det som etter sigende hører med. Og det presenteres nemlig i denne boka:

The No-cry Sleep Solution, av Elizabeth Pantley

Jeg har nå lest gjennom den, og den har passert sikkerhetskontrollen både i pedagoghjernen min og ikke minst i mammahjertet mitt. Dette er råd jeg kan leve med. Råd som virker som om de er veldig gode for den vesle, nydelige ungen min, og som høres fornuftige ut samtidig. Så jeg har bestemt meg for å prøve. Det er virkelig ingenting å tape på det.

Det aller første man blir råda til når man leser denne boka (bortsett fra sikkerhetstemaer når det gjelder søvn og slitne mammaer), er å se dypt inn i sitt eget hjerte. Se godt etter om søvnen virkelig er et problem for deg, eller om det største problemet er samfunnets forventninger til hvordan du som mamma får din knøttlille baby til å sove unormalt lenge og godt om nettene. For du vil aldri kunne nå et mål dersom det ikke er du selv som setter det, eller om det er satt på feil grunnlag.

Når målet først er satt, skal du gå gjennom et døgn med loggføring (og nei, det er ikke så slitsomt som det høres ut – du skal enkelt og greit bare skrive ned når, hvordan og hvor lenge ungen din sover om dagen og om natta, og observere den siste timen før ungen legger seg for kvelden). Dette vil gi deg en god indikasjon på om ungen din sover for mye eller for lite, om det er ting som bør justeres på, eller andre ting som kan ha en betydning for nettopp deg og din unike situasjon.

Etter dette døgnet med loggføring har du et ganske godt grunnlag for å skreddersy en helt egen søvnplan for ungen din – en plan som passer både ungen, deg og det øvrige familielivet perfekt. Der sørger du for å legge inn nok tid til søvn i løpet av dagen, utifra den tanken at søvn avler søvn og at god søvn om dagen derfor gir god nattesøvn og omvendt. I boka står også grunnleggende søvnlære og en oversikt over hvor mye og ofte et barn trenger å sove i sine forskjellige utviklingstrinn, slik at det er lett å sammenligne loggen med hvordan det kanskje burde være (basert på et gjennomsnitt, selvsagt, siden ingen unger passer inn i et A4-skjema, men det er likevel fint å ha noe å sammenligne med).

I denne søvnplanen velger du også blant ulike teknikker og triks for å bedre både dag- og nattsøvn. Noe passer for dere, andre passer kanskje ikke like bra – og hvilke du ønsker å prøve, er helt opp til deg. Det viktigste er at du nå har en plan.

Så prøver du ut denne planen i minst 10 dager før du vurderer om du skal endre på noe. Det er viktig å gi den litt tid, for slik forfatteren også påpeker, så er ikke dette noen Quick Fix som løser alle problemer som ved et trylleslag. Dette handler tross alt om endringer i livet til et lite menneske, og da trenger man gjerne å ta tiden til hjelp sånn at dette lille mennesket skal rekke å forstå hva det dreier seg om før alt blir endret nok en gang. Om du trenger å endre på noe igjen, så gi det 10 nye dager før du reviderer den dersom behovet er tilstede.

Og det er altså der jeg og ungen min er i dag. Planen er ferdig skrevet, og i dag er den første dagen vi skal sette den ut i livet. Jeg har valgt å gi dere, mine kjære lesere, plasser på første rad. Ikke for å få mest mulig oppmerksomhet selv, men for å være med på å bidra til at denne milde, gode metoden blir bedre kjent.

Derfor, kjære leser, er det for meg en glede å ønske dere velkommen til en ny underkategori til Familieliv, nemlig

Prosjekt Tårefri Søvn