Mens jeg ennå bare var omtrent 6 måneder på vei, gjorde jeg noe lurt. Jeg bestilte meg et bæresjal til min lille håpefulle. Det skulle vise seg å være den beste investeringen jeg har gjort på lenge.

Bæresjal, spør sikkert du som ikke er så bevandret i babyverdenen. Jeg bebreider deg ikke. Det er kun fordi jeg i periodevis er forumavhengig at jeg i det hele tatt hørte om det selv, til tross for at min verden for det meste har bestått av babylaging og prøving i det uendelige før hun endelig kom. Derfor bestemte jeg meg nettopp for å skrive om det i bloggen min – fordi det er så fantastisk en innretning og fordi flere mammaer, pappaer og babyer fortjener å høre om det.

Altså.

Et bæresjal er, som du sikkert har ressonert deg frem til allerede, et sjal man bærer barnet sitt i. Det finnes mange typer sjal på markedet. Det finnes et utall andre bæreinnretninger og -metoder også, men siden det er et elastisk sjal jeg har den gleden av å bære min lille jente i akkurat nå mens jeg sitter her, så er det dét jeg kommer til å skrive om. For nå, i alle fall. Jeg har nemlig på følelsen av at dette ikke er mitt siste steg inn i bæreinnretningenes verden.

Men ja. Jeg har altså i min besittelse et elastisk bæresjal, av typen BaliBaby Stretch fra GypsyMama. Det er fem meter langt, og føles omtrent som t-skjortestoff – svært behagelig å ha på seg. Vår foretrukne bæremetode er definitivt froskestillingen. Da sitter hun mage mot mage, med beina godt trukket opp på sidene slik at knærne er høyere enn rumpa, akkurat som en liten frosk. Jeg kommer tilbake til fordelene med dette om litt, men først vil jeg bare vise dere noen bilder av hvordan hun sitter akkurat nå:

froskesjal.jpg froskesjal1.jpg

…og sånn har hun allerede sovet et par timers tid. Jeg tror ikke det tok mer enn to minutter fra jeg knøyt på meg min trøtte og smågrinete unge til hun sov som en stein.

Og det er så mange andre fordeler med dette at jeg vet knapt hvor jeg skal begynne. Så jeg begynner med det mest åpenbare: I formiddag har jeg fått rydda kjøkkenbenken, ordna oppvaskmaskinen, fjerna gårsdagens rot fra stuebordet og så videre. Jeg har begge hender frie, isteden for å bysse og bære på ei grinete lita frøken som egentlig bare er altfor trøtt. Samtidig som gullet altså sover så søtt som hun kan sove, så får altså mamma gjort litt i huset så det blir koselig å være her for oss begge.

Og nevnte jeg at min lille unge nå veier nærmere 6 kg? Uten dette sjalet ville jeg antagelig hatt senebetennelse i begge armer innen nå. Men det har jeg altså ikke, for jeg bærer henne med ryggmuskulaturen isteden. Dessuten er det visst også sånn at når man bærer i armene, så vil man bruke mer av magemusklene. I og med at magen min ble skåret opp og sydd sammen igjen for omtrent 6 uker siden, så er jeg veldig glad for at jeg får avlastet også disse musklene litt.

En annen av de mest umiddelbare fordelene, er at jeg nå vet med 100% sikkerhet at hun er god og varm, selv når termometeret er knallblått og jeg ennå ikke helt har fått fyr i peisen. For vi er nemlig gode og varme, vi, tett inntil hverandre som vi er.

Jeg slipper å stresse med babycalling og så videre. Jeg hører hennes minste knyst, kjenner hver eneste lille bevegelse. Jeg kan tolke mye ut av alt dette. Så mye, faktisk, at melkesprengen akkurat satt inn. Frøkna er i ferd med å våkne, og det er nesten som om hun nettopp trykket på en knapp for at maten skulle være klar akkurat når hun vil ha den. Jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg plutselig ble istand til å fullamme henne kort tid etter at sjalet ble tatt frem. Kroppskontakten har nok hatt mye å si.

Jeg er heller ikke det minste bekymret for om hun har det bra når jeg har henne så tett inntil meg. Om hun hadde sovet noe som helst annet sted, ville jeg brukt mye tid på å passe på at dyna lå som den skulle, at hun pustet bra og så videre. Nå vet jeg. Og hun, på sin side, trenger ikke å bruke mye energi på å fortelle meg om det hvis noe ikke er som det skal. Gråt er jo som kjent det siste signalet på repertoaret. Nå opplever hun at foreldrene hennes er lydhøre og gir rask respons. Det gir henne trygghet – og energien kan heller brukes på andre ting, som å lære og utvikle seg i positiv retning.

For det finnes utallige fordeler med dette, også for henne. Det mest åpenbare er at hun nå er tett inntil mammaen sin, inntil den trygge varmen, hjerteslagene hun har ligget i magen og hørt på i månedsvis før hun kom ut, inntil lukta av mamma og melk – på det tryggeste stedet hun kjenner til. Da sover hun godt.

Hun får den kroppskontakten hun trenger så mye av når hun er liten. Faktisk trenger babyer nesten like mye kroppskontakt som de trenger mat. Premature barn klarer seg best dersom de får tilbringe tid inntil foreldrene, fremfor i en kuvøse. Barn som aldri blir berørt, visner bort og dør. Og undersøkelser viser at barn som blir båret på denne måten i mer enn tre timer daglig, gråter betraktelig mindre enn andre barn.

Fysisk sett er akkurat denne stillingen også veldig god for henne. Fordi hun ligger i froskestilling, vil hofteleddene hennes bli dype og gode (stillingen er ikke ulik den barn med hoftefeil får når de har på skinnene sine). Dette forebygger faktisk hofteproblemer.

Den er også særdeles god mot magevondt. Beina hennes ligger jo opp mot magen, slik at hun får et lite press der. I tillegg er hun jo nå med riktig side opp, slik at lufta kommer lettere ut denne veien også. Ikke sjelden er det en fin surprise i bleia etter en runde i sjalet, og ikke sjelden kommer det en knallgod rap. Og så er det jo dette med trøsten igjen – jeg antar det ikke er få foreldre der ute som har trøstet og bært til melkesyra har spruta. Dette sjalet har skånet både oss og henne for utallige frustrasjoner, det er jeg helt sikker på.

Ryggen hennes ligger lett krummet, omtrent som hun lå inne i magen. Det kan være vondt for babyer som har ligget sammenrullet i hele sitt fosterliv å plutselig skulle ligge flatt ut på ryggen på en madrass. Nå ligger hun som sagt lett krummet, og ryggen hennes får rette seg ut litt mer i sitt eget tempo.

Hodet hennes er rundt og fint – antagelig er det jo selvsagt litt fordi hun «slapp» å bli skviset ut en trang fødselskanal, men det hjelper jo også at hun ikke tilbringer livet sitt i ryggliggende. Håret har hun også beholdt, enn så lenge. Det blir jo ikke gnisset av mot noen madrass så lenge hun er frosk på mamma isteden.

Nakken hennes er sterkere enn hva de forventer på dette tidspunktet, sa de på seksukerskontrollen. Kanskje er hun bare født sterk, men kanskje er det fordi hun etterhvert har tilbrakt noen timer i sjalet sitt. Det er jo ikke hele tiden hun sover heller, av og til stikker det jo et lite, interessert bustehode opp og vil se hva som skjer i verden. Det er god trening, det!

Sansemessig er det også mer stimulerende for henne å være i sjalet enn å ligge i vogna eller vugga eller hvor som helst. Hun får se ting fra brysthøyde, der det skjer. Derfor blir hun også sosialisert på en helt annen måte – fordi hun er med. Hun ser ansiktet til pappa når han kommer inn døra, og får være en del av samtalene når mamma og pappa snakker sammen. Dessuten får hun være med på det meste av huslige aktiviteter, slik at hun så og si får det inn med morsmelka. Det kan komme godt med senere.

Hun får også være med på alle opp- og nedturer, for å si det sånn, og får dermed stimulert både balanse og romfølelse. Og dersom hun blir sliten av alle inntrykkene, kan hun bare snu seg inn mot mammas trygge bryst og la seg vugge i søvn av bevegelsene. På den måten får hun stimulans i akkurat passe dose. Akkurat for henne. Akkurat i dag.

Og når verden er litt ekstra masete og skummel, er det også godt å komme opp i sjalet. For en ukes tid siden, dro nemlig hele familien på juleshopping. Frøkna lå i vogna si og sov, men det tok ikke lange tida før hun våkna med et skrik av alt kaoset og de uvante lydene rundt henne. Heldigvis hadde vi pakka med oss sjalet i stelleveska hennes. Der sovna hun igjen. Trygt og godt inntil mamman sin, med beroligende puste- og hjertelyder mellom henne og resten av verden.

Og mammaen ble også betraktelig mer avslappa. Ikke bare slapp jeg å være på vakt hele tida og manøvrere en stor vogn rundt mellom smale hylleganger, opp og ned i heiser og i butikker fulle av stressa mennesker, men jeg slapp også å være redd for at folk skulle dytte borti henne sånn at hun våkna. For ikke å snakke om at jeg nå faktisk kunne gå og kikke i butikkene, isteden for å holde øynene mine på veslejenta mi til enhver tid – ikke en kjeft i verden ville våge å røre henne når hun var så tett inntil. Og jeg visste jeg ville kjenne ethvert lite tegn på misnøye, så jeg slapp også og ned for å sjekke henne med jevne mellomrom. Hun hadde det bra. Jeg hadde det bra. Og vi overlevde handleturen.

Så dette anbefaler jeg herved på det sterkeste til alle foreldre. Det har vist seg å være uvurderlig for oss, i alle fall, og jeg har allerede bestilt silke fra USA slik at jeg kan sy meg et par ringslynger også – jeg sa jo at det fantes flere bæreinnretninger der ute!

Og ja:

Sjalet kjøpte jeg forresten på Lotusbarn. Fargen er ute av sortimentet, men selve sjalet finnes i flere varianter.

Instruksen på hvordan man knytter på seg et sjal til froskestilling, finner du her

Og jeg… jeg er som oftest å finne inne på forumet til tettinntil.no for tida. Gi gjerne et pip hvis du roter deg inn der – nicket mitt er Huldremor.🙂