– Hehe… Du er ikke noen konkurranse for Tine, akkurat!

Tørr kommentar fra far, som satt på sidelinja og observerte sin kjæres oppkobling til en elektrisk brystpumpe som ei anna ku.

Nei, dette skulle pokker i meg ikke være bare-bare.

Som den trofaste leser vet, kom verdens vidunderligste og vakreste baby til verden ved keisersnitt for 18 dager siden. Og dersom leseren også er tilstrekkelig informert om kroppslige funksjoner og konsekvenser av å kødde med naturen, så vet man at det slett ikke er alltid ammingen går som den skal etter en vanlig fødsel, og da langt mindre etter et keisersnitt.

For det første går man jo glipp av den naturlige stimulus en fødsel er, for det andre ble ikke jenta mi lagt til brystet før ganske mange timer etterpå – og for det tredje hadde hun da allerede fått sukkervann av barnepleierne fordi blodsukkeret hennes var farlig lavt. Og det fortsatte hun å få hver 3. time sine første levedøgn – hva er vitsen med å få pupp da, når sukkeret likevel renner inn av seg selv med jevne mellomrom?

Ikke hjalp det stort at jeg var så utmatta etter inngrepet at jeg måtte ha blodoverføring dagen etterpå, og at kroppen min hadde mer enn nok med å erstatte blodtapet og ikke gadd å tenke for mye på melk akkurat da, og ikke hjalp det veldig mye at jeg var konstant neddopa på smertestillende i dagesvis heller.

Vi fikk med andre ord ikke noen god ammestart, og vi er fortsatt ikke helt på nett.

Melkeproduksjonen tok seg litt opp etterhvert, og den første morgenen hjemme våkna jeg med skikkelig melkespreng for første gang. Men det er ikke nok melk der, og frøkna foretrekker å bruke mammaen sin som levende smokk med noko attåt. Det har i grunnen vært snakk om en to-tre effektive sup, før øynene hennes triller bedagelig bakover, og små, tilfredse sukk lar seg høre. Nam. Mamma’n min. Kooooseeee…. (snork).

Og så er nå en gang naturen slik laga at den baserer seg på tilbud og etterspørsel. Desto mer baby suger, desto mer melk lager mor. Ergo: jeg har ikke nok melk til å fullamme henne, fordi «effektiv» ikke kan sies å være mellomnavnet hennes i så måte. Så det går i NAN morsmelkerstatning som dessert her i huset. Eller, det blir vel mest som at puppen fungerer som sovemedisin skråstrek kvikklunsj. Og så kommer maten på flaske etterpå.

Jeg har tenkt. Jeg har grubla. Jeg har frustrert.

Og nå pumper jeg altså i tillegg. Melkeproduksjonen tar seg sakte, men sikkert opp, og jeg slår min personlige rekord hver eneste dag. Tidligere i dag fylte jeg faktisk en hel liten Aventflaske på ca 130 ml. Så hva den jentungen klager over..?

Men i går fikk jeg feber, og det ble en tur på legevakta utpå kvelden (hvorfor blir man alltid syk på en fredag etter stengetid, uansett?) for å sjekke for brystbetennelse og mulighet for å eventuelt ta knekken på det før det tar helt av. Det er ikke det – ennå. Men puppen er hard og rød på undersida, og det lover ikke godt. Legen ga meg ammeforbud fra høyre side. Pump og gi på flaske for å forhindre videre aua.

Og så jeg gjør.

Mø.