39+1

Samme legen som første gang. Samme (eller faktisk enda mer avskrekkende) mål: Ungen vår veier visstnok 6400 gram nå… Ikke engang jordmora trodde på at det var mulig, innrømte hun, mens legen fløy ivei for å snakke med den legen som målte sist.

Da han kom tilbake, foretok han en vaginal undersøkelse. Det er to cm åpning pr nå, og han fikk også tøyd litt der inne i håp om å stimulere til rieaktivitet i kveld. Han sa også at selv om hodet ikke er festa, så er det i kontakt med bekkenbunnen. Det må jo være et godt tegn..?

Etterpå fikk jeg en halvtime med modningsakupunktur for å sette ytterligere fortgang i sakene. Om det ikke skjer noe mer nå, så skal jeg få en ny runde med nålene på onsdagskvelden. Og vi har fortsatt time til ny kontroll på termindato – selv om jeg ikke egentlig tror vi får bruk for den. Murringene er nemlig bra sterke nå.

Så.

Vi har fortsatt en stor unge. Vi venter fortsatt på et naturlig forløp, og er pr medisinske termer en skarve cm fra å være i fødsel (når mormunnen er 3 cm, er vi i gang). Og legene vil fortsatt være i beredskap til å trekke meg ut av føden og inn på kirurgisk så fort de får den minste mistanke om at fødselen ikke går som den skal.

Men det spørs om kanskje ikke jeg burde ta med meg mamma over også, og sørge for at hun får psykiatrisk støtte og et par valium mens hun venter.🙂