39+0

Tenk det, da. Ei uke til termin omtrent!

Grafiske detaljer følger. Reader discretion adviced. 

Denne uka har vært merkelig. Kroppen min har jobba intenst de siste dagene, og hvis jordmødre og leger rundtomkring nå ikke konstaterer at jeg er moden som fy, så kommer jeg til å tvile sterkt på deres generelle kompetanse. For her har det murra intenst i både rygg, mage og rumpe i dagesvis, kynnerne har vært av den mer påståelige og insisterende arten, og slimet renner i lange baner. Dessuten har de første dråpene med råmelk vist seg, riktignok etter en prøvekjøring av brystpumpa.

Det er akkurat som en ekstremversjon av mensen, faktisk. Jeg pleier jo for det meste ikke å ha vondt da, men dette er akkurat de samme smertene, i «tror ikke det ble no jobb i morra»-klassen. Paracet er en fin ting. Veldig, veldig fin. Ellers kunne jeg bare drite langt i å sove. Tilogmed slimet tilsvarer nesten mengden, bare at det er gulgrønt og littegranne seigere enn sin røde venninne. Men jeg tror det begynner å vannes ut litt nå.

Og apropos drite. Uten å si stort mer: ja. Det er hardt og bløtt i en salig og fullstendig uforutsigbar blanding. Et par ganger om dagen. Kroppen renser seg og gjør seg klar til trykking av en helt annen art.

Det kan umulig være lenge til nå…

Derfor har vi heller ikke avlyst timen på føden i morra. Det har skjedd så mye med kroppen min de siste dagene at jeg har litt lyst til å få dem til å sjekke hvor i løypa jeg ligger, og hvor mye mer modning som skal til. Kanskje jeg tilogmed lar dem røske litt i mormunnen eller sette modningsakupunktur på meg for å hjelpe ting i gang, men generelt tror jeg på min kjære når han sier at kroppen min vet jeg kommer til å føde et stort barn, og at den nå ligger i hardtrening mot den store dagen. Det kan hende det er smartere å la den jobbe slik den vil, i det tempoet den vil, isteden for begynne å kødde med igangsetting nå som den først er i gang med forberedelsene. Den har nok en viss formening om hva den gjør.

Men i dag sitter vi altså her og venter på smertene, og på Tiden Som Vil Vise.

Uke 39

Vekt: 3400 g
CRL: 35 cm
Full lengde: 49 cm

 

Fosteret er i begynnelsen av uken 37 uker gammelt. Det er omtrent like langt rundt hodet som det er rundt magen nå. Livmoren tar opp stadig større plass i kroppen din og andre organer må fremdeles vike. Magesekken og blæren kan føles små fordi livmoren presser mot dem.

Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester på armer og skuldre ved fødselen. De faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker.

Hos guttene er som regel testiklene på plass i pungen, men er de ikke det, er det ikke noe stort problem. Det vil rette seg av seg selv innen kort tid.

Hormonnivået til mor har innvirkning på fosteret også, og både nyfødte gutter og jenter kan ha hovne bryster og kjønnsorganer. Noen ganger kommer det også såkalt heksemelk ut av brystene.

[Sakset fra Babyverden]