38+4

La oss se på tingenes tilstand og hva som faktisk har skjedd de siste ukene. Ting ser ofte klarere ut da.

Torsdag 20. september:

SF-målet har gått over det grønne og ut på det hvite. Utfloden formelig renner, og jordmor sender meg over til føden for en sjekk. Der tar de ett blikk på mitt lille og innen da forholdsvis tørre truseinnlegg før de kaster det i søpla, og konstaterer at det nettopp bare er utflod. Jordmor på føden oppfører seg som om jeg skulle være hysterisk førstegangsfødende, og jeg skjønner at dette var ikke noen vits i.

Et google-søk etterpå forteller meg at masse vandig utflod er helt normalt, og at det ville vært snakk om klissvåte bind dersom det faktisk var fostervann.

Onsdag 3. oktober:

Jordmor er aldeles ikke fornøyd med «undersøkelsen» jeg fikk, og sender meg over igjen. Ny runde med tørt truseinnlegg. Samme konklusjon: vandig utflod. CTG sier at alt er OK, selv om barnet er aktivt. Jeg får spørsmål om jeg klarer å slappe av for dette nå, men jeg kan jo ikke huske at jeg noengang har vært ordentlig urolig for det heller. Det var jo bare et lite spørsmål i forbifarta til jordmor…


Mandag 8. oktober:

Ultralyd og vektestimering. Legen forteller meg at hun veier 5.2 kg i uke 36, og begynner å snakke om keisersnitt. DA blir jeg urolig.

Torsdag 11. oktober:

Jordmor reagerer igjen på grunn av de høye tallene, og skaffer meg nok en ny time for kontroll på føden. Grunnen hun gir, er at jeg i en bisetning nevner at jeg har lite urin for tida, selv om jeg drikker mer enn nok.

Fredag 12. oktober:

Ny kontroll på føden. For tidlig med ny ultralyd, men vi får snakke med legen som foretok den og en jordmor. Informasjon blir gitt, CTG blir tatt og alt er bra. Urinproduksjon? Logisk forklaring: jeg går ofte på do for tida. Ikke engang jeg skjønner at det skulle være noe stort problem – i alle fall ikke stort nok til å dra til føden for det. Både jeg og gubben føler oss litt dumme der vi sitter og hører på denne infoen. Kom tilbake om en ukes tid for ny estimering.

Tirsdag 16. oktober:

Ny ultralyd. Ny lege. Nye målinger. Hun er stor, men ikke for stor, og har det helt utmerket. Gå hjem og vent på fødsel. De står klare til å gripe inn «i tilfelle», det er bare å slappe av. Ny time til kontroll ved termin, ingen grunn til panikk.

Onsdag 24. oktober:

SF-målet har steget igjen, dog uten at jeg har lagt på meg mer enn 100 gram de siste to ukene. Jordmor syns det er lenge og vente til termin for ny kontroll, og vil sende meg over igjen på grunnlag av SF-målet alene. Hun skaffer oss derfor time mandag 29. oktober, og setter opp en til hos seg selv den 31.

Altså.

Fem ganger har vi tatt turen over de siste fem ukene, i tillegg til de vanlige jordmorkontrollene som nå er en gang i uka. For det meste fordi jordmor har maset oss inn der for noen små bagatellers skyld, og for det meste (om enn vennlige og imøtekommende) så har personalet på føden egentlig ikke helt forstått hvorfor, tror jeg. Og det har vel forsåvidt ikke jeg heller, egentlig.

Men uansett.

SF-målet har riktignok steget med tre cm den siste uka. Men tatt i betraktningen at symbiosen Oss (som i mor og barn) tilsammen da ikke har gått opp mer enn 100 gram de siste to ukene, og at det slett ikke kan forklares med at vannet i nevneverdig grad har forlatt mors hender, føtter eller ansikt, så er den rimeligste forklaringen at snuppa rett og slett bare har snudd på seg littegranne inni der.

Og hvorfor skal jeg stresse med enda en kontroll da? Når det likevel bare er 11 dager til termin og ny kontroll?

Jeg tenker vi avbestiller den timen, jeg.