36+2

Akk ja.

Dette begynner å bli seige greier. Var en tur på butikken for å kjøpe tåteflasker og ammeinnlegg før timen, og var allerede utslitt da jeg kom dit. Og de dårlige nyhetene stod i kø.

For det første har ikke jernnivået mitt steget. Det har tvert i mot sunket enda litt – og jordmor vil ikke sende meg i fødsel med et så lavt nivå. Den vordende far er dermed sendt på helsekosten for å finne jernmikstur til sin überslitne kvinne. Den skal visst få det til å stige litt kjapt. Jeg håper.

For det andre, og kanskje enda litt mer bekymringsverdig: Jordmor ba meg bestille time hos legen så fort som mulig, slik at han kan kikke på urinprøva mi. Til tross for at jeg drikker mye gjennom dagen, er den mørk og har dessuten både blod og eggehvitte – og dette, pluss at ødemene begynner å sige på, fikk varsellampene til å lyse hos jordmor. Spesielt siden den har vært sånn gjennom hele svangerskapet nå. Hun sa ingenting, men jeg skjønte at hun begynte å bli redd for svangerskapsforgiftning. Heldigvis er blodtrykket mitt stabilt, og ligger omtrent der det alltid har vært, og ikke har jeg noe særlig med hodepine heller. Det er nok bare nyrene mine som er litt føkka opp, men jeg trenger ikke akkurat det akkurat nå heller…

Veslemor, derimot, har det heldigvis fint. Hun vokser som hun skal, og har fin hjertelyd på 143. Og jeg fikk kjenne det lille hodet hennes mellom hendene mine i dag, det var en spesiell og fin opplevelse oppi alt det andre.

Men, ja. Time hos legen er bestilt, og inntil da er det uansett ikke stort å gjøre med noe som helst. Har fått time allerede neste fredag, så da er det bare å vente…

Og her satt jeg, da. Ikke orka jeg på skolen i dag, og ikke orker jeg å shoppe mer. Husarbeidet får vente et ukjent antall timer, mens jeg venter på barnefaren og hans jernmikstur, på legetimen – og på babyen.