30+0

Jeg skulle så innmari gjerne vite alt om min lille skatt.

Hvordan hun har det der inne. Hvem hun egentlig er. Hvem hun ligner på, hvordan livet hennes vil bli og om hun vil bli lykkelig. Tenk om jeg i det minste bare kunne ha et lite glassvindu inn til hennes gode, myke livmorseng, slik at vi kunne kikke inn til henne nå og da for å finne ut hvordan hun lå, om ikke annet? Hva alle disse merkelige sparkene egentlig betyr?

Men vi vet likevel ganske mye om babyen vår allerede. Vi vet at hun er stor, sterk og… slagkraftig, er vel kanskje det rette ordet. Jeg har, helt siden starten av, visst at vi her har med å gjøre et meget sterkt barn – både fysisk og mentalt.

Dette ble vel egentlig bekreftet av min mor her om dagen også, da hun kunne fortelle meg at hun selv har satt tre barn på henholdsvis 4290 (meg), 4600 (lillesøster) og 3500 gram (minstesøster) til verden. Den minste var jo normalvektig, sier du? Ja. Men hun ble tatt med hastesnitt 2-3 uker før termin. Og snittet for et foster i uke 37 er  2950 gram, så det er vel et par ting som tyder på at også hun ville blitt kjempestor.

Vi vet også at vårt barn liker seg best på hodet, og at stumpen hennes som regel er å finne rett under mammas høyre lunge et sted. Dette finner hennes mor veldig trøstende, da hun med all sannsynlighet da vil komme med sine ørtifjerti kg ut riktig vei…

Og vi vet at det sannsynligvis aldri bør forekomme et gram sjokoladepålegg på brødskiva hennes også. Noen gang. Under noen omstendighet. Ikke bare på grunn av den forventede vekta. Vi snakker nemlig om sekunder før «noen» blir helt h-y-y-y-y-y-y-p-r-e etter at sukker er introdusert.

Dette, for eksempel, er tatt opp med mobilen i formiddag, etter at mor satt til livs intet mindre enn *gisp* fire sjokoladeruter.

Kall meg bare Sigourney…

Uke 30

Vekt: 1600 g
CRL: 26,5 cm
Full lengde: 36 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

[Sakset fra Babyverden]