30+0

Litt sein oppdatering denne gangen, men det skyldes delvis skolestart og påvente av ny laptop. Den ligger visstnok på Alnabru nå, forresten, så det er sikkert ikke så lenge til den er her.

Men uansett.

Følgende episode foregikk på soverommet en natt denne uka. Mor hadde lagt seg så fortrøstningsfullt på høyre side for å få sine sårt tiltrengte søvnminutter, men det lot seg dessverre ikke gjøre. Barnet hadde nemlig helt andre tanker om hva man kunne bruke en sånn anledning til, så hun sparket sin mor i fillebiter der hun lå. Mor jamret av smerte og ubehag, ga etterhvert opp, og snudde seg over på andre sida i håp om en litt mer fornøyd baby. Far fulgte etter og la armen rundt mor, slik at hans hånd havnet på magen.

Og da skjedde to ting på en gang.

For det første så kom det et heidundrende spark fra en liten skapning som feiret sin nyvunne plass, og for det andre hoppet far flere cm opp fra madrassen mens han forskrekket utbrøt:

– Håh, DÆVEN! Ho sparker jo fingeren min ut av ledd, jo!!

Og mor kunne ikke annet enn å le ømt av sin lille familie.

– Ja, kjære, det er jo det jeg sier – din datter er ei sterk, lita frøken. Hvordan tror du det kjennes for meg..?

Men vi fikk nå sove tilslutt alle tre.

En annen ting vel verdt å nevne, er sparketesten. Tell Trivselen, kaller de det. Teorien er at et friskt barn skal sparke eller bevege seg minst ti ganger i løpet av to timer, så jeg tenkte jeg skulle prøve. De sier at det mest «normale» er at du skal rekke å telle denne trivselen på et kvarters tid. Første forsøk var om morgenen en dag. Etter at jeg hadde telt ti spark, hadde klokka gått knappe to minutter. Og på kvelden, etter litt godteri og brus og slikt, slutta jeg å telle etter det første minuttet. Da hadde hun sparket hele åtte ganger. Ingen fare her, med andre ord!

Denne uka var ellers en fin uke, som var preget av (endelig) overskudd og energi. Psykisk og mentalt, i alle fall, siden bekkenet aldeles ikke er noen stor fan av å kjøre tre kvarter hver vei til skolen, og siden resten av dagen dermed bør tilbringes i horisontalen på vår O’ så Heilage Sofa.

Det store, store spørsmålet er dog hvor langt jeg kommer dette skoleåret…

Uke 29

Vekt: 1350 g
CRL: 25,5 cm
Full lengde: 35 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 27 uker gammelt. Studier har vist at når mor slapper av ved å lytte til rolig musikk, blir også barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere.

Dette er en indikasjon på at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen. Barnets hode har nå omtrent riktig størrelse i forhold til kroppen.

[Sakset fra Babyverden]