28+6

Så langt har mine såkalte velsignede omstendigheter vært preget av blant annet kvalme, oppkast, urinveisinfeksjon, lavt blodtrykk og et hemoglobinnivå som brått bestemte seg for å stupe fra ti-meteren og etterlate meg med brukket nakke på bunnen. Det har ikke vært en dans på roser. Likevel har jeg vært så heldig at jeg har kunnet gå gjennom alt dette med en forholdsvis harmonisk og forelsket sjel, og jeg har vært lykkelig på min egen miserable måte.

Men hvor lenge var Eva i Paradis?

Jeg begynner nå å få nok råmateriale til å skrive boka «Du vet du er hormonell når…», og bare for å illustrere kan jeg nevne følgende når’er til min kjære leser.

Du vet du er hormonell når:

  • du sitter dypt deprimert i sofaen og har mest lyst til å grine fordi det er altfor mange som gleder seg til babyen din skal komme, og fordi du får en altfor omsorgsfull og flink pappa til henne. «Hva med meg, da?» tenker du. «Når skal jeg få kose med henne? Jeg kommer antagelig ikke til å få se henne i mer enn 2 timer om gangen, for jeg er jo bare mammaen!!»
  • du sitter i sofaen og hylgriner fordi du har naboer. Det vil du slett ikke ha – du vil nemlig bo i en harmonisk alveskog og ikke høre annet enn klukkinga fra bekken, fuglekvitteret og vinden som suser i trærne. Alt du hører nå, er biler på tomgang, naboer som snekrer, festivallarm fra sentrum og den andre naboens Harley (død over den!). Du er et vilt dyr fanget i et gullfengsel, og roer deg ikke før mannen din forteller deg at dere kanskje kan klare å spare til en hytte om noen år, i alle fall…
  • …men roen varer ikke så lenge, for et sted under samtalen nevner han hvor rotete det er her. Du hulker «Er DET gæærnt og, nå???» og kaster deg dramatisk inn i armene hans en gang til.

Mon Dieu.

Det skal bli svært godt når dette er over. Let me tell you. Bare at jeg antagelig kommer til å føle meg helt tom, siden verdens største vidunder ikke lenger er i magen min. Det kommer jo et hormonras etter fødselen også, og jeg har ingen forventninger om å være frisk, rask og uthvilt nok til å la det gå ubemerket hen.

Rent fysisk sett har dette vært en uke på boot camp. Ikke for den delen av kroppen min som faktisk er min.* For den andre. For den som er inni den. Vi har seriøst begynt å lure på hva det er som egentlig skjer nå, og pappaen er helt overbevist om at hun spiller Eye Of The Tiger for seg selv der inne.

Og siden jeg er i det illustrative hjørnet i dag, trykk «play»:

(se for seg sin knøttliten baby synge «did my time, took my chances» mens hun trener til hun får blodsmak i munnen)

Den bokseputa i videoen er forresten blæra mi. Jeg får nemlig juling morgen, middag og kveld av min lille sadist. Hun ligger nemlig med hodet litt ned til venstre, og beina opp til høyre. Når hun bokser, så bokser hun rett i lysken eller blæra. Når hun sparker, så header hun blæra i den andre enden. Det er derfor ikke sjeldent mamma må lage noen rare lyder og løpe på do. Sikkert god underholdning for henne, om ikke annet.

Jeg kan ikke forstå annet enn at vi her har med et meget sterkt barn å gjøre. Jeg har jo kjent henne nesten hver eneste dag siden jeg var 13-14 uker på vei, til tross for at to ultralyder kan fortelle meg at morkaka ligger i front som en buffer. Og hun blir stadig sterkere (skulle bare mangle, med all denne treninga og ikke minst all næringa hun suger ut av mammaen sin). Det forundrer ikke meg om hun sprenger hele apgarscoren til helsike når hun kommer.

* Det skal dog sies at mor har forsøkt å holde tritt med sin datter, og har kjøpt seg en treningsDVD for gravide. Denne har hun nesten vært gjennom en hel gang på en uke, og hun har dessuten oppdaget at det kalde svømmebassenget er en genial oppfinnelse. Dette etter at hennes mann en kveld kommenterte at «Hehe, se på foten din – den er rund!». Vann tvinger nemlig vann i kroppen tilbake til kretsløpet, og kulde gjør at alt inntar sine normale former igjen. Dette anses nå som et av verdens underverker av mor.

Uke 28

Vekt: 1100 g
CRL: 24,5 cm
Full lengde: 33,5 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 26 uker gammelt. Hjernebølgenes mønster ligner det nyfødtes.

Fosteret blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene, suge og svelge. Lungene kan nå puste luft, men det er fremdeles best for fosteret å forbli i livmoren slik at det kan vokse seg større. For hver dag som går bedres prognosene for å få et sunt og friskt barn om for tidlig fødsel inntreffer. Fosterets kropp består av mellom to og tre prosent fett.

Sentralnervesystemet begynner også å bli så modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen og gjøre regelmessige pusteøvelser.

Hos gutter begynner testiklene å synke ned i pungen.
[Sakset fra Babyverden]