Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg i Svangerskapsdagboka, er skolestart rett rundt hjørnet – noe jeg normalt ville gledet meg fillete til. Denne gangen har dog forventningene glimret med sitt fravær, siden alle mine tanker og instinkter er rettet inn mot en helt annen og betraktelig større begivenhet som bare er tre måneder unna. Det er begrenset hvor ekstatisk man skal bli av småting da, spesielt når energinivået er under kjellertaket et sted og man helst bare vil sove.

Men uansett. På skolen må jeg, om jeg vil eller ikke. For det første slutter attføringspengene å komme i det øyeblikket jeg avbryter skolen, og for det andre kan det bli litt problematisk å overbevise Lånekassa om at jeg skal ha fødselsstipend dersom jeg faktisk ikke studerer. Og om vi noengang har trengt penger, så er det nå – om kort tid er vi foreldre, og vi har dermed en del innkjøp som skal gjøres.

Det store spørsmålet blir derfor ikke om jeg skal på skolen, men hva i all verden jeg skal gjøre der i de to månedene jeg har til rådighet før permisjonen begynner i midten av oktober. Og jeg har tenkt og jeg har tenkt. Grubla og grubla. Det er nemlig frivillig valg av en drøss med fagkombinasjoner som til slutt ender opp i en bachelorgrad i språk og litteratur, men det er dog en del regler som må følges.

Jeg må på ett tidspunkt velge mellom fordypning i engelsk eller norsk. Da må jeg ha først årsstudium (grunnfag) i en av delene, pluss to fordypningsfag. I tillegg må jeg ha ex.phil og lingvistikk, og fylle opp med studiepoeng fra det jeg ikke har årsstudium i fra før. I fjor tok jeg engelsk, men det er bare det at det ene fordypningsfaget jeg hadde tenkt å ta ikke står på planen dette semesteret. Da står det bare igjen ett eneste jeg kunne tenke meg å ta, og ett jeg overhodet ikke vil ta. What to do…

Jeg tror dog jeg har funnet en løsning vi alle kan leve med. Hvis jeg nå biter tennene sammen så hardt jeg bare makter og stoler på at min fra før av språklig innrettede hjerne gjør jobben så lett for resten av meg som mulig, slik at jeg på den måten kan gjøre det som er best for familien min på sikt… Så skal det gå på et vis.

Det blir norsk årsstudium i år. Fordelen er at det er færre fag å forholde seg til, selv om de har 15 stp hver. Og siden jeg allerede har kommet meg gjennom et år med engelsk grammatikk, så bør ikke norsk grammatikk være så stort problem heller. Mye av jobben er allerede gjort. Det andre faget er litteratur før 1900. Ibsen, Hamsun, Garborg og gjengen. Mye av dette er også kjent i fra før. Hva som skjer videre, trenger jeg ikke å ta en avgjørelse på enda. Alle disse fagene inngår som en del av bachelorgraden, og jeg kan bestemme meg for fordypningsfag en annen gang.

Dessuten likte jeg organiseringa. Det har seg jo nemlig sånn at jeg kanskje akkurat såvidt rekker midtprøva før permisjonen begynner, og i følge fagplanene så er det snakk om hjemmeprøver, i alle fall for litteraturfaget. I tillegg er det noen innleveringsoppgaver som jeg antagelig vil klare å få gjort unna selv om formen kanskje ikke er på topp alltid (det verste blir egentlig å komme seg på skolen), i motsetning til de andre fagene som kun baserer seg på den midtprøva jeg kanskje eller kanskje ikke rekker.

Så. To fag isteden for de tre jeg er vant til, med stor vekt på individuelle hjemmeoppgaver. Jeg har jo internet og dermed også muligheten til å faktisk få gjort noe de to månedene jeg har til rådighet.

For det kommer jo også en liten faktor til inn i bildet om ikke så lenge. Min datter. Vi skal ikke ha henne i barnehage, og det er uansett altfor tidlig å sende henne til noen som helst ved skolestart neste år. Da er hun knappe 9 mnd gammel, og skal ingensteder så sant foreldrene hennes har noe de skulle ha sagt. Og det har vi jo.

Hvis alt går etter planen nå, så får jeg nemlig gjort unna to halve fag med innleveringer, midtprøver og alt. Det betyr, kjære leser, at jeg kjøper meg to ekstra måneder til neste år. Jeg trenger ikke tenke på barnevakt før hun nærmer seg året, og disse to ekstra månedene er gull verdt når man er så liten. Da får hun ha mammaen sin litt til, siden hun da ikke trenger å stresse med oppgaver hun allerede har bestått.

Og jeg har spart ex.phil og lingvistikk til slutt. Dette er nemlig fag som kjøres fra halv fem og utover kveldene. Da har pappaen rukket å komme hjem fra jobb. Hva resten av fagene angår, så vet jeg om et par bestemødre og tanter her og der som aldeles ikke har noe i mot å passe henne de få timene i uka mamma må være på skolen.

Jeg tror dette blir bra. Og jeg tror tilogmed jeg begynner å glede meg litt. Likevel.