Det var med en slags merkelig forventning jeg gikk inn på Undreverset i går for å se hvorfor hun etter egne uttalelser måtte ta seg en fridag. Og det er med en viss undring jeg selv har gått inn på VG i dag og lest om vår prinsesses nye krumspring.

Min egen bakgrunn tatt i betraktning (altfor langt for å gjøre rede for her, men kort fortalt innebærer den både et medlemsskap i pinsemenigheten og så noen år som meget alternativ paganist) var jeg litt i tvil angående hvordan jeg skulle forholde meg til dette. Det er mye dritt innenfor det alternative miljøet. Ufattelig mye. Det betyr ikke at alt der er fullstendig verdiløst humbug.

Jeg har brukt mye tid til å tenke over denne problemstillingen, og jeg regner meg ikke selv som noen utpreget noe-som-helst lenger. Jeg tror ikke på engler i fysisk forstand (i den grad man kan snakke om fysikk hva åndeverdenen angår). Men jeg tror, hinsides en skygge av en tvil, at det finnes energier rundt og i oss. Mange av dem er håndfaste og beviselige (som hjertet som slår, blodet som går rundt i kroppen, adrenalin som raser og så videre), mens andre igjen er mer eteriske av natur (sinnsstemninger, følelser og så videre) og ikke så lett lar seg påvise på verken blodprøver eller annet. Alt er kort og godt energi, og jeg tror det finnes flere lag av dem.

Engler… Nei, i mine tanker er de ikke faktiske personer eller hva man skal kalle det. Engler er et begrep som omfatter de beste, klareste og sterkeste energiene et menneske kan oppfatte. Jeg har ingen lang erfaring med å jobbe med disse energiene selv, men jeg har i mine tyngste dager brukt englemeditasjon som middel for å få sove trygt og godt. Og det hjalp.

Men det var i grunnen ikke min personlige tro jeg skulle snakke om i dag. Det var Märthas valg.

Etter å ha tenkt litt over det og gått gjennom den normale skepsis jeg alltid gjør etter å ha sett litt for mye galskap i mine alternative dager, har jeg kommet frem til at jeg faktisk og helhjertet støtter henne. Slik jeg «kjenner» henne er hun en meget reflektert, oppgående og godhjertet sjel – og jeg tror hun vet hva hun gjør. Denne gangen utøver hun sin selvsagte rett til å leve ut det hun tror på og gjøre det hun mener er riktig, selv om hun må trosse den gemene hop for å gjøre det. Og hvem er jeg til å dømme henne nord og ned for det?

For meg ville det faktisk vært et par hakk verre om hun skulle late som om hun var noe hun ikke var, bare for å gjøre folk til lags. Hun er sin egen person med sitt eget liv, og hun har sågar sagt fra seg tittelen som HKH. Hun står fritt til å leve sitt eget liv. Å si noe annet er rett og slett smålig.

For meg kan kirken si akkurat hva de vil om dette. Det er ikke som om verken engler eller helbredelse er direkte ukjente fenomener i Bibelen, og om noen hadde erklært seg helbredet av engler etter et kristent møte, ville alle ropt halleluja og vært svært så fornøyde med seg selv og den guddommelige tilstedeværelse. Men Kirkens Menn er dessverre litt for opptatt av det mønsteret de selv har kjørt seg fast i til å kjenne igjen dette som noe annet enn en trussel – for måtte gudene forby at man har utenomkirkelige affærer med det himmelske.

Og om så var at dette var i direkte konflikt med Kirken, så syns jeg kanhende ikke det hadde vært så dumt, det heller. Guddommelighet kan neppe eies av noen stat. Eller noen kirke, for den del.

Uansett.

Hvordan man enn vrir og vender på dette, om man ser på engler som faktiske karakterer eller som symbolske begreper for ellers navnløse fenomener og energier – i de flestes tanker er de ubetinget og udiskutabelt gode. Hva mer er, de finnes i alle de største religionene og kan derfor fungere særdeles godt som brobyggere i en verden fylt til randen av religiøse konflikter.

Märtha har nå grepet muligheten til å bidra til at flere mennesker finner denne godheten og begynner å tro på den i sin egen hverdag, i en verden som ellers koker av kaos.

I mine øyne er dette høyst beundringsverdig og modig gjort av henne. Og jeg ønsker henne all mulig lykke til.

For verden har aldri trengt det mer.