25+0

Ja, så fikk vi altså forklaringa på hvorfor forrige uke var så bitch.

Tirsdags ettermiddag måtte jeg bare gå og legge meg. Var så sinnsykt trøtt og ute av form, så jeg sovna ganske kjapt. Men da jeg våkna… Herrejemini. Jeg har aldri i mitt liv hatt så vondt på så mange steder på en gang før! Kom meg til slutt ut av senga (kroppen var så stiv at det var en forholdsvis kjip oppgave) og stavret meg ut i stua til min kjære for å få litt sympati. Og det fikk jeg jo. Etter å ha grublet litt over hva i heite holeste som kunne hjelpe mot dette (det er jo ikke som om jeg kan bøtte nedpå med morfin for tida akkurat), ba jeg ham til slutt om å kjøre ut og kjøpe en flaske med lavendelbadeolje til meg. Og en trøstebrus. Og så han gjorde, snille mannen min.

Så bar det opp i badekaret. Jeg turde ikke låse døra engang, for sjansen for at jeg måtte huge på gubben når jeg skulle opp igjen var så absolutt tilstede. Fine, fine badekaret. Gode, gode vannet. Smertene forsvant litt da, og babyen min sparka så hun lagde ringer i vannet. I det minste hadde en av oss litt energi… Men jeg kunne bare ikke for mitt bare liv begripe hvordan jeg faktisk kunne fryse når jeg visserligen lå i varmt vann.

Her var det åpenbart noe som var sperra galt, så etterpå tok jeg tempen. Bare for å sjekke – jeg får jo aldri feber. Men nå hadde jeg 39.1 grader… Auda.

Inn med paracet og ned på sofaen med teppe, trøstebrus og fin mann som passet på. Innen vi skulle legge oss, var feberen gått ned litt. Heldigvis. Men intense magesmerter helt øverst i mellomgulvet hadde derimot begynt – som å få en knyttneve med nåler der. Og lungene levde jo helt sitt eget liv, etter dekkbålaffæren på Svelgfoss på mandag. Mere auda. Vedtak ble gjort på å ringe legevakta hvis det ikke ga seg i løpet av natta, men et sted inni meg visste jeg bare at jenta vår var trygg og hadde det fint.

Noen timer seinere våkna jeg igjen. Jeg hutra og frøys så at han som lå ved siden av faktisk våkna – og det skal normalt sett et jordskjelv til. Tempen var oppe igjen, til 39.3 denne gangen. Har du noengang forsøkt å gå når alle muskler i kroppen rister på en gang? Eller sjenke oppi et glass vann? Drikke det sammen med en paracet? Ikke? Jeg kan herved fortelle deg at det er nesten komplett umulig. Men jeg klarte det tilslutt. Og sovna igjen…

…bare for å våkne igjen et par timer seinere av å være søkkvåt. Snu dyna. Snu puta. Ta tempen. Gjenta et par ganger til i løpet av natta. Yay.

Men da jeg våkna, var jeg heldigvis feberfri igjen. Og utpå dagen oppdaga jeg at det antagelig var et par brødskiver med honning som hadde fucka opp magen (sterk honning og halsbrann var vel ikke den beste kombinasjonen). Selv om feberen kom tilbake litt senere, så nådde den aldri de tidligere høydene – og dagen ble tilbrakt i senga, med filmmaraton på den TV’n min kjære, kjære mann bar ned et par dager tidligere.

Herregud, for et opplegg. Men veslemor var med hele veien, og som alltid hadde hun hjemme-alene-fest i magen når mamma kuler’n litt, så hun hadde vel den morsomste dagen i hele sitt korte liv, tenker jeg. Heldigvis lå hun sånn at det ikke gjorde vondt når hun sparka, ellers hadde jeg vel krepert av bare selvmedlidenhet.

Og så fikk jeg virkelig oppdage hvor uendelig mye tregere det går for kroppen å reparere seg selv når det er en liten en i magen som har førsteprioritet. Dagen etter hadde jeg bare grusomt vondt i rygg, nakke og skuldre – men nå er det snart en uke siden og energien er bare ikke i nærheten av å ha kommet tilbake. Så det har ikke blitt gjort mye husarbeid eller annet energikrevende virke her, kan du si…

Så det var den uka. Herregud…

25 uker

Vekt: 800 g
CRL: 22 cm
Full lengde: 30 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 23 uker gammelt. Allerede nå begynner det å bli liten boltreplass for fosteret i livmoren. Øyevipper dukker opp denne uken, og øynene vil snart kunne åpnes og lukkes!

Hjernen vokser fremdeles fort, og fosteret er en velproporsjonert liten minibaby. Fosteret begynner også å få lengre hår på hodet.

[Sakset fra Babyverden]