I dag skrev jeg et leserbrev til lokalavisa i forbindelse med rånersaken. Jeg vet ikke om det vil bli publisert, men jeg legger det i alle fall ut her, i tilfelle noen av dem det var myntet på skulle rote seg inn på bloggen.

Provosert

I disse dager er det ikke vanskelig å finne ting å la seg provosere over på Notodden. Dekk som brenner og forgifter hele byen. Trassig ungdom som ødelegger nattesøvnen til uskyldige beboere. Usynlige politikere (med et hederlig unntak i Drugli) som står kanskje litt for fast på et vedtak som antagelig ikke vil fungere likevel. En litt for synlig politiker på den annen side, som stikker nesa si frem i annenhver avisutgave med ting som ”det var jeg som tystet” og annen livsviktig informasjon. Politiet som kun regner seg som observatører den ene dagen, som går fullstendig NYPD den neste, og som dermed ødelegger nattesøvnen til de uskyldige beboerne som fortsatt fikk sove – og så videre. Det er nok å forsyne seg av.

Men dette er likevel ikke det verste.

Det verste er det som kommer frem av voksne og antatt oppegående menneskers meninger i kommentarfelter og debattforum rundt omkring. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg uten å tilføre enda mer provokasjonsmat til debatten (fordi jeg rett og slett er litt provosert selv), men jeg prøver likevel:

Er det ingen som har litt psykologisk eller pedagogisk innsikt her? Er det ingen som begriper hva det er som skjer? Hva dere gjør?

En ting er at unge mennesker i alder 16- 20 kanskje ikke alltid er like stødige på verken valg av demokratisk virkemiddel, skriftspråkformulering eller debattferdighet. Og hvordan skal de kunne være det? De færreste av oss var vel så modne på den alderen at vi uten problemer kunne forsvare det vi trodde på uten å la raseriet og lidenskapen løpe løpsk? Det er nemlig ikke så fryktelig vanskelig å gjøre ungdom sint – det ligger bare i sakens og den naturlige utviklings natur. Vi har alle vært der. Våre barn kommer dit en dag. Sånn er det bare, og vi andre har ikke så veldig mye valg annet enn å forholde oss til det på den ene eller andre måten.

Hva skriftspråk angår, så er jeg helt enig med dere: Det er bekymringsfullt at så mange synes å ikke kunne skrive skikkelig. Men det er et par store ”men” her. For det første tviler jeg veldig på at 100 % av den voksne skare på Notodden er så stødige som de gjerne ville være i skriftspråkets kunst. Det er bare det at etter å ha fått juling for lese-/skriveproblemer på skolen og kanskje også i jobbsammenheng, så er de voksne dyslektikerne kloke av skade og holder seg unna det skriftlige, offentlige rom. Ungdommen, derimot, vokser opp i en tid hvor de ikke blir gjort til latter for å ha slike problemer – i alle fall ikke på skolen. Dessuten så er de så oppildnet av saken sin at de ikke bryr seg om slike bagateller i nevneverdig grad. Heldigvis.

For hvorfor skulle de? Har det blitt sånn her i byen at du er for dum til å mene noe om du ikke kan skrive det ned med korrekt stavemåte og grammatikk? Er du retardert hvis du ikke kan følge reglene for det norske skriftspråk? For tilbakestående til å bli hørt?

Et annet poeng vel verdt å nevne i denne sammenhengen, er at kommunen vår ikke akkurat fører en sunn skolepolitikk for tida. Årsverk på årsverk blir kuttet, og det er elevene som svir for det. Den gangen jeg (og kanskje også dere Egenerklærte Rettskrivende) begynte på skolen, var vi 18 elever i klassen. I dag er situasjonen en ganske annen de fleste steder, og det har sin pris. Antagelig har vi begynt å betale den nå. Det er neppe elevenes skyld.

Det er likevel holdninger av andre typer som skremmer og provoserer meg mest – holdninger som rammer unge mennesker med et ukjent potensiale, som nettopp har begynt å etablere seg i det voksne samfunnet. ”Få deg en jobb!”, sier dere. ”Slutt og snylt på trygda!”. ”Skaff dere et liv, jævla samfunnstapere!”.

Jeg vil at dere skal sette dere godt ned og tenke over hvor alt dette kommer fra. Selv kan jeg nemlig ikke begripe det. Er det sånn at disse holdningene har solid rot i virkeligheten? Eller er det bare en myte dere selv er med på å bygge opp, dag for dag og kommentar for kommentar?

Jeg var selv råner i min ungdom. Og enten har tidene forandret seg betraktelig, eller så snakker dere om noe helt annet enn hva jeg gjør. Javisst finnes det sikkert arbeidsledig ungdom i gata som alle andre steder, og forhåpentligvis blir ikke unge uføre diskriminert ut av rånermiljøet heller – men i all hovedsak er det snakk om skoleungdom og eventuelt ungdom som nettopp har kommet seg ut i arbeidslivet. Grunnen til at de har vært spesielt synlige akkurat nå, er at sommerferien gjerne begynner om våren og slutter om høsten – og dersom du er tilstrekkelig observant, har du oppdaget at vi nå skriver juli.

Det siste spørsmålet jeg gjerne vil stille dere, er følgende:

Hva tror dere det gjør med unge menneskers mentalitet dersom en hel voksengenerasjon ser på dem som samfunnstapere og snyltere, og bruker enhver anledning til å fortelle dem det?

Jeg skal ikke fornærme deres intelligens ved å tegne og forklare det åpenbare, for det tror jeg dere forstår helt av dere selv. Og kanskje, med litt flaks, forstår dere også at det monsteret vi har sett på Notodden de siste nettene, er et monster dere selv har vært med på å skape gjennom ord og negative holdninger. Dette handler nemlig om betraktelig mye mer enn 50 meter med brostein.

Så la oss heller konsentrere oss om hva positivt vi kan bidra med nå, slik at vi kan begynne å rette opp i den skaden som har skjedd.

Det er nemlig både vi og ungdommene best tjent med.

På alle måter.

Takk for oppmerksomheten.