20+5

Tidlig oppdatering denne gang, men det skyldes at vi setter oss på flyet til Kreta i ettermiddag og blir borte en uke!🙂

Det har vel ikke skjedd så stort de siste dagene, men magen vokser og litimor sparker og er svært så aktiv om dagen – spesielt etter husarbeidsøkter etterfulgt av sofaleie. Da bumper og turner og sparker det som bare det der inne, selv om pappaen ikke kjenner noe utenpå enda. Det kan jeg ikke helt skjønne, for jeg kjenner det jo så godt? Men det er sikkert fordi jeg kjenner det både inni og utenpå på en gang. Og så er det det at min datter nekter å sparke på kommando, og så fort noen legger en hånd på magen, så roer hun seg fort. Kanskje pappas hender har samme avslappende effekt på henne som på mammaen?

Formen fortsetter å være uforutsigbar, og jeg kan nå legge til urinveisinfeksjon og halsbrann på lista sammen med alt det andre. Bekkenet begynner å gjøre sin tilstedeværelse kjent også. La oss håpe jeg slipper bekkenløsning, i det minste…

Men uansett. Nå som jenta vår vokser og blir mer og mer en baby for hver dag som går, så vokser også mammas bekymringer. Allerede nå har hun gått gjennom en hel rekke med worst case scenarios, med alt fra hva som skjer hvis hun snubler i trappa med sin dyrebare skatt i armene, til hva som skjer dersom kommunen ikke klarer å ruste opp barneskolene innen hun skal begynne i 1. klasse. Og hva om alle mammas idéer om barneoppdragelse slår helt feil? Hva hvis hun ødelegger barnet sitt for livet?

Og hva hvis mamma tenker for mye? (pappa anm.)

Det har rett og slett bare gått opp for meg hvilket ufattelig ansvar jeg har – fra nå av og i mange, mange år fremover. Kanskje det ville vært lettere om jeg ikke hadde brukt de siste 15 årene på pedagogisk utdanning og arbeid med barn, jeg vet ikke. Det er mye mulig jeg har lest litt for mye om hvordan ting burde være i teorien, og jeg husker ped.læreren vår sa han var svært så glad for at han fikk barn etter at han var ferdig utdanna, slik at han ikke drev seg selv fra forstanden med å sammenligne ungene sine med skolebøkenes meninger om hva de burde være. Men det spørs om det er litt for sent for meg likevel…

Alle sier jeg må forberede meg på at man aldri kan være pedagog for eget barn, men jeg nekter å godta at alle de erfaringene jeg har gjort meg om hva som funker og hva som ikke funker bare vil smelte bort i ingenting så fort jeg ser mitt eget barn i øynene første gang. Noe må vel henge igjen likevel, slik at jeg ikke blir stående på helt bar og usikker bakke? Når det er sagt… jeg jobber fortsatt med listen over kameler jeg kommer til å svelge de neste årene. For det blir nok annerledes. Men kanskje ikke helt likevel? Jeg håper ikke det. Samtidig som jeg håper virkelig det. Forvirret? Ikke halvparten så mye som meg.

Samtidig med alt dette tror jeg jommen nesting-instinktet har tatt litt over allerede. Plutselig er det veldig viktig for meg å holde huset rent og i orden, og å lage gode, næringsrike middager som står klar på bordet når min kjære kommer hjem fra jobb. Jeg har gått over til å bli husmor på heltid nå, og har tatt opp igjen tidligere gode vaner fra FlyLady. Målet er et harmonisk, funksjonelt hjem innen veslemor melder sin ankomst.

Det skal jeg klare. Om ikke annet.

Uke 21

CRL: 17.5 cm
Full lengde: 26 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 19 uker gammelt. Det er svært aktivt og har fremdeles god plass i livmoren. Du kjenner sannsynligvis mange av bevegelsene, men ikke alle. Nå som fosteret kan sove, vil det sakte men sikkert få rutiner rundt dette. Men ikke forvent at de passer overens med dine egne. Både fostre og små barn har en tendens til å bestemme døgnrytmen selv. Du oppdager gjerne at fosteret er aktivt når du legger deg.

Selv om fosteret har vokst mye, er det svært tynt og spinkelt ettersom fettlaget ikke er særlig tykt ennå. Fosteret fortsetter å gjøre pusteøvelser hvor det trekker fostervann inn i lungene og ”puster” det ut igjen. Fordi det er fullstendig omsluttet av fostervann, er barnets bevegelser mye mer delikate og flytende enn etter fødselen når tyngdekraften gjør enkelte bevegelser umulige fordi musklene ikke er sterke nok. Derfor kan barnet virke litt klumsete og ukoordinert den første tiden. I livmoren kan barnet derimot boltre seg fritt med både kollbøtter, boksing og harde spark.

[Sakset fra Babyverden]