20+2

Det er en halv evighet siden jeg fant ut at jeg endelig var gravid. Samtidig er det bare en halv time siden. Jeg har ikke lenger tall på antall konversasjoner med dodraugen, eller på hvor mange middager den vordende far har laget. Det er mange. Veldig mange.

Og nå er jeg altså halvveis. Det kjennes godt.

Formen har fortsatt å ta seg opp, selv om en av fars tidligere nevnte middager endte i do på en litt annen måte enn det var tenkt her om dagen. Men i det store og hele har magesekken og fordøyelsen oppført seg ganske så bra, og energien har vært deretter til tross for en lite velkommen hetebølge.

Denne ukas store utfordring har vært å fremskaffe nok plagg til en voksende mage. Plutselig hadde jeg jo ingen verdens ting å ha på meg, og den ene buksa som har vært tilstrekkelig stretchy inntil nå er permitert på ubestemt tid. Ikke var det spesielt behagelig å gå med den ene, svarte mammabuksa som faktisk passa i 30+ heller, og når det eneste alternativet var et hvitt skjørt og et svart, så måtte man bare bite i et meget varmt og ikke tilstrekkelig surt eple. Shopping…

Du er kanskje ikke klar over det, kjære leser, men denne jentas verste mareritt er å shoppe klær. Det er masete, pesete, utpsykende og utslitende – og nå skulle jeg altså gjøre det i gravid tilstand. I tidligere nevnte ørteogfjerti varme, varme, varme grader. Vi dro inn til Buskerud Storsenter denne uka (det finnes jo pokker ikke et eneste mammaklede å oppdrive i denne byen). Og la meg si det sånn: Jeg hørte rare lyder. Jeg fikk dotter i øra. Jeg så lyset et par ganger der også, og alt blod jeg hadde i min ikke lenger veldig lille kropp dunket som besatt fra låra og ned.

Men akk.

I tidligere tider har jeg nytt den heller tvilsomme gleden å bruke BH’er små nok til faktisk å henge igjen på stativet etter at «gjennomsnittskvinnen» har forsynt seg. Det har dog gått over. Nå skal også jeg ha det som «alle andre» har. Og når «alle andre» har bestemt seg for å handle BH’er på samme dag som meg, så går det ikke så bra. For hvis jeg fant BH’n, så var trusa i passe størrelse borte – og omvendt. Mammaklær? Joda. Jeg fant en shorts jeg kunne tenke meg på H&M. Den var hvit. Det var én igjen. Og det var størrelse XS. Det finnes ingenting «extra small’t» over mitt legeme lenger.

Så vi tråkket opp i andre etasje. Lindex, tenkte jeg. Vi liker Lindex. Lindex har alltid fine mammaklær. Men Lindex er en jævla dust. Lindex på Buskerud Storsenter har nemlig slutta å føre mammaklær! De hadde åpenbart slutta å bruke aircondition også, for det var etterhvert klarere enn mitt hode var at lufta som blåste rundt ørene på meg først hadde vært i nærkontakt med et blikktak. Den var varmere enn meg. Det i seg selv er en selvimotsigelse.

Da jeg kom hjem, hadde jeg en vannflaske mer enn da jeg dro. Ingenting mer.

Det ble derfor flere turer senere i uka. Hit og dit, og overalt. Nå har jeg i allefall noen klær, om ikke annet. Og jeg tror det får holde. Jeg orker ikke mer. Jeg bare håper så inderlig at den finkjolen jeg endelig fant på Oslo City fortsatt passer i bryllupet til svigerinna mi den 7. juli, ellers kommer jeg iført laken. Jeg mener det. Det finnes da virkelig grenser for hva gravide kvinner skal måtte utsette seg for grunnet handelsstandens dumhet.

Denne uka var vi også på besøk på fødeavdelingen. Jeg har ikke heeeelt bestemt meg for akkurat hvor jeg skal føde ennå, men det ser ut som det blir Blefjell Sykehus, Buskerud. Jeg tror kanskje det er litt bedre i Skien, men det er noe med kjøreturen dit også. Enten kan vi fly kjapt over heia og være der i løpet av 25 minutter, eller så kan vi kjøre i tre kvarter for å komme til det kanskje-ikke-SÅ-veldig-mye-bedre stedet. Kjenner jeg meg selv rett, så er vel kanskje ikke akkurat bilen det beste stedet å ha rier i, så det blir nok Kongsberg. Antagelig. Jeg bare håper en viss ultralydjordmor ikke er på vakt akkurat da.

Uke 20 

CRL: 16 cm
Full lengde: 25 cm

 

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 18 uker gammelt. Til nå har fosteret hatt perioder med mer og mindre aktivitet, men først nå får det søvnfaser. Det veksler mellom aktive perioder og perioder med søvn, men har ikke noe bestemt søvnmønster helt ennå. Det sover gjerne mest når du er i aktivitet og våkner når du skal legge deg. Noen fostre finner fort en favoritt-sovestilling.

Det fine lanugohåret dekker nå hele hodet og øyenbryn begynner å formes. Hos jenter vil livmoren være ferdig utviklet i løpet av denne uken, og skjeden formes.

Det er brunt fett som hjelper barnet å holde varmen etter fødselen. Slikt fett dannes nå under huden på halsen, brystet og i skrittet. Et annet fettlag vil dannes over hele kroppen etter hvert.

Et kremaktig vokslag kalt vernix begynner å dekke huden. Dette inneholder blant annet døde hudceller, lanugoceller og olje fra kjertlene. Vernix beskytter fosteret mot blant annet infeksjoner. Noe vernix vil være til stede på kroppen ved fødselen, og gjør barnet glatt slik at det lettere kan passere gjennom fødselskanalen. Nyfødte har gjerne rester av vernix i hudfolder.

Morkaken er ferdig formet og vokser fra nå av bare i diameter, ikke i tykkelse.

[Sakset fra Babyverden]