19+2

Denne uken har ho mor endelig satt ny anti-spyrekord. Kun en eneste gang denne uken har hun senket sitt blide åsyn ned i porselenet, og det var tilogmed før frokost slik at ingen næring gikk tapt! Dessuten har hun i skrivende stund slått sin egen rekord med fire spyfrie dager i suksesjon. Det ser dermed ut til at magen er i ferd med å stabilisere seg og bli litt mer samarbeidsvillig – ikke et øyeblikk for tidlig, spør du meg. Doskåla har vært min beste venn i 12 uker nå. Men nå er det slutt. Håper jeg.

Det er bare det at ho mor brått føler seg så veldig lite gravid, og det er hun slett ikke vant til. Hun rydder og lager middag og støvsuger uten de helt store problemene, og det har hun (og ikke minst far) savnet sårt de siste tre månedene. Det er godt å endelig ha livet sitt litt tilbake igjen, men hun hopper nesten høyt hver gang hun går forbi et butikkvindu. Ikke på grunn av det som er på den andre siden. På grunn av  speilbildet. For selv om hun ikke føler seg så gravid lenger, så ser hun ut som hun skal føde hvert øyeblikk.

Men hun føler seg litt ensom likevel. I alle fall nå i varmen, for det er ikke mange livstegnene fra arvingen i disse dager. H*n var nemlig svært så aktiv her for noen døgn siden og gjorde sin tilstedeværelse kjent på tidspunkt og måter h*n ikke tidligere har gjort, og mor synes det var så koselig. Men nå er det stille. Bare noen små plopp nå og da. Ikke at det nødvendigvis er noe galt, men hun skulle ønske hun bare hadde fått noen hint om at alt var fint likevel. I skrivende stund er det dog tre dager til ordinær ultralyd, og siden fosteret hadde det svært så bra på privat ultralyd for bare litt over en uke siden og sprellet noe helt vilt selv om mor ikke kjente noe som helst av dét, så slår hun seg til ro med at hun nok bare er litt bortskjemt og at morkaka ligger som polstring.

Tirsdag i denne uken var vi på svangerskapskurs. Tre timer med foredrag om ting jeg stort sett visste fra før, på en varm helsestasjon i fjerde etasje var ikke akkurat drømmen, men det er litt artig likevel. Det er på en måte et lite skritt nærmere fødsel, og jeg begynner å glede meg skikkelig til det. Det som er litt latterlig er at bror og søster er på det samme svangerskapskurset og skal bli foreldre første gang med tre ukers mellomrom dersom terminene stemmer. For inni damen ved siden av oss på kurset, ligger jo tantungen vår og svømmer. Kanskje vi tilogmed går i fødsel samtidig?

Men det er rart hvor lenge ting sitter i. Jeg satt på det kurset og så på magene til de andre jentene – og jeg kjente misunnelsen sige innover meg. De hadde mager. De var snart mammaer. De hadde snart små babyer… Over to år med intens prøving har satt sine uutgrunnelige spor i psyken min, er jeg redd, og jeg må hele tiden spørre meg selv om: «Hva er det som spreller så lykkelig og fornøyd inni din mage, da liksom?» Jeg lurer på om jeg noengang kommer til å få et normalt forhold til dette igjen. Antagelig ikke. Antagelig kommer det til å trille helt for meg når jeg blir tante igjen og min fortsatt ikke har kommet ut enda. Jeg kommer i alle fall ikke til å bli mindre fødeklar av det, det tror jeg vi kan si for sikkert!

Men akkurat nå er akkurat nå. I kveld skal vi over på føden for å få en omvisning der, og det gleder jeg meg veldig til. Det skal bli fint å få litt drømmeføde, og å få klare ting å forholde seg til i hodet sitt de månedene som er igjen av svangerskapet.

Uke 19

CRL: 15 cm
Full lengde: 21.5 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 17 uker gammelt. Et fettlag begynner så smått å legges under huden. Det vil hjelpe barnet å opprettholde riktig kroppstemperatur etter fødselen. Lanugohårene dekker nesten hele kroppen nå.

Hos jenter dannes eggceller til den store gullmedaljen under svangerskapet, og er på ett tidspunkt i millionklassen. I motsetning til guttene, fødes jenter med alle kjønnsceller de noen gang vil ha. Innen fødselen vil antallet eggceller minke dramatisk.

Hos gutter dannes testiklene i bukhulen (det samme gjelder jentenes eggstokker), og vil først synke ned i pungen nærmere fødselen. Hos enkelte guttebarn skjer ikke dette før etter at de er født, men så å si alle guttebarn har testiklene i pungen innen ettårsdagen.

 [Sakset fra Babyverden]