17+0

Så har enda en uke rast avgårde. Her har det vel ikke skjedd de helt store endringene siden sist gang. Formen går opp og ned, og det er noen gode dager og noen ikke fullt så gode som jeg bare ønsker jeg kunne lukke øya og våkne sånn uti oktober en gang. Men som jeg sa til min kjære i går: jeg er lykkelig på en miserabel måte. Selv om jeg måtte vaske halvfordøyd pizza fra såvel stuekommode som badegulv i går. Jeg tror tilogmed fars julestjerne (som utrolig nok fortsatt står i full blomst) fikk en liten ufrivillig dose med gjødsel der også. Men, men. Jeg fikk jo i det minste vasket et par gulv her. Og morgenkåpa. Og rya på badet. Og vaskeservanten. Og så ser jeg nå at jeg glemte speilet som henger en meter oppe på stueveggen. Er det mulig?

Jeg merker at jeg har blitt voldsomt bortskjemt med livstegn fra babyen min de siste ukene. Jeg mener; hjernen min vet jo at jeg egentlig ikke kan forvente å kjenne daglige spark på mange uker ennå, men det blir liksom så stille og tomt når jeg ikke kjenner noe før langt utpå kvelden allikevel. Og så blir mamma bekymret for om hun har ødelagt babyen sin, da vettu. Selv om mammaen egentlig vet innerst inne at babyen bare ligger litt rart plassert akkurat nå, og sannsynligvis har ryggen mot magen hennes slik at den sparker feil vei. Men det er rart med det. Jeg kommer nok ikke til å slutte å bekymre meg (i de fleste tilfeller helt unødvendig) frem til de legger meg i bakken og setter en stein oppå. Og kanskje ikke engang da.

Ellers er jeg veldig, veldig babyfokusert for tida. Den siste eksamen er nemlig levert, og min 13 uker lange sommerferie begynte i slutten av uka som gikk. Så nå skal jeg bare forberede mammatilværelsen, strikke hentesettet ferdig, og slappe av og kose meg som best det lar seg gjøre. Om litt over en uke begynner vi på fødselsforberedende kurs (det er visst så mange gravide her i byen nå at de måtte dele det opp litt, så da er det like greit å bare kaste seg på med en gang), og så er det ultralyd mandagen etter der. Tilfeldigvis får far i huset både lønning, feriepenger og tilbakebetalt fra lønnsforhandlingene på en gang allerede dagen etter, så da er det bare å begynne å shoppe. Forhåpentligvis får vi vite om det blir rosa eller blått…

Uke 17 

CRL: 12 cm
Full lengde: 17 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden – den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.

[Sakset fra Babyverden]