Endelig hadde altså legen tid til meg, så på mandag spydde jeg meg ferdig og kreket meg ned på legekontoret. Jeg ble der ikke så lenge, men nå har jeg det i alle fall bekreftet: paracet og nesespray er ikke farlig. Jeg fikk tilogmed resept på allergimedisiner, men dem tror jeg ikke jeg kommer til å hente ut.

Bare to dager senere, på onsdag, var det ny jordmortime. Det var mye morsommere, selv om den vordende far ble forhindret fra å være med. Jeg har endelig gått litt opp i vekt (hvem trodde vel noengang at jeg skulle bli glad for det?) og veier nå 72.3 kg, og urinprøva var også tålelig grei. Litt blod (+2) og proteinspor er det, men det er jo ikke akkurat noe nytt for mine nyrer. Blodtrykket har dog falt litt, så nå ligger det på 100/65. Hemoglobinen ble også testet, og ligger fint på 13.5. Alt er med andre ord sånn noenlunde der det skal være.

Og så: høydepunktet. Opp på benken med meg, og frem med jordmors målebånd. Magen min har nemlig vokst siden sist, og SF-målet ligger nå på kanten av det grønne i overkant av den røde streken, for dem som vet hvordan en sånn chart ser ut. Hvis ikke, så kan du klikke her. Midt på arket omtrent, og på høyre side. Jeg ligger med andre ord i overkant av det som er normalt.

Deretter tok hun frem doppler-apparatet igjen for å høre hvordan det stod til med Lille Sprell. H*n var litt mer kostbar nå enn forrige gang, og hun måtte lete litt rundt en stund før hun endelig fikk inn fosterlyden. Denne gangen fant hun den nede på venstre side av magen. Og jeg hørte at den hadde forandra seg på bare de tre ukene siden sist – nå var det ikke bare et dunk som ble repetert i en rasende fart, men ordentlig du-dunkhjertelyd! Tallet som kom frem, var akkurat det samme som sist, med 156 slag i minuttet. Jordmor smilte lurt og tippa på at det er ei lita tulle inni der siden hjertet går såpass fort ennå – jentehjerter slår visst fortere enn guttehjerter gjør.

Så nå er jeg i alle fall ikke spent på ultralyden den 11. juni, kan du si! Ikke i det hele tatt! Kjære vene, jeg syns tida går så sakte – for snart vet vi forhåpentligvis hvilket kjønn det er!