På onsdag var vi altså på jordmorkontroll, og den vordende far var også med for første gang. Jeg har en stund vært redd for at han skulle bli totalt ignorert (helsevesenet her i byen har ikke best rykte på seg for å ivareta barnefar), men der trengte jeg heldigvis ikke å ha bekymret meg i det hele tatt. Alt var så bra, så, og stemningen på jordmorkontoret var veldig, veldig god.

Først var det liksom de vanlige rutinene. Blodtrykket ligger stabilt, vekta har i følge jordmor gått litt ned (men jeg var betraktelig mye mer lettkledd nå enn jeg var sist gang) selv om det ikke var noe å bekymre seg for, og under over alle under: dagens urinprøve var den beste så langt. Nå var det ingen blodspor i det hele tatt, og bare såvidt spor av protein. Men dette kunne ganske enkelt være at jeg ikke hadde vært flink nok til å drikke vann.

Høydepunktet var selvsagt da jeg skulle legge meg på benken… Først ble livmor målt, og den er nå 13 cm fra skamben til livmorkant (altså symfyse-fundusmål). Dette er akkurat der det skal være, i følge skjemaet.

Men så… Så, kjære leser, ble fosterlydapparatet tatt frem for aller første gang.

Jeg kommer aldri til å glemme det.

Jordmor smurte på gele, og satt måleren på magen min. På forhånd hadde hun fortalt oss at hun antagelig kom til å finne tre forskjellige pulser i dag – en som var min, en svusjsvusj-lyd som var morkaka, og så fosterlyden.

Hun traff morkaka med en eneste gang på min venstre side, og så førte hun måleren sakte over mot høyre. Jeg, som trodde jeg kom til å ta alt med min sedvanlige kyniske fatning, hørte meg selv gispe av ren, skjær og sanseløs lykke da hun kom helt over på andre sida av magen min.

For der… Der hørte vi en klar, sterk og raskt pulserende lyd.

Vårt etterlengtede barns hjerteslag. Der var h*n!

Det er helt aldeles utrolig, og det er den vakreste lyden jeg noen gang har hørt. 156 slag i minuttet er tallet, og jeg tror jeg ble mamma på ordentlig i det samme øyeblikket. Det er bare helt fantastisk.

Den vordende far tok opp begivenheten på mobilen sin, som så er overført til min egen og til dataen. Jeg har gjort noen tapre forsøk på å legge den inn som lydfil her, men jeg har enda ikke fått det til. Audio-kommandoen bare fører til endeløs bufring, og den nye widgeten gjør heller ikke stort. Dersom noen vet, vær så snill å legge igjen en kommentar? Denne stolte mammaen vil nemlig dele den store begivenheten med resten av verden (for ikke å snakke om universet)!🙂

Og vet dere hva? De siste ukenes prøvelser smeltet på en måte litt bort akkurat da også. Og det gjorde ikke så mye at jeg spydde som en helt neste morgen.

For nå vet jeg at det kommer til å bli verdt det. Et lite hjerte slår i magen min. Ingenting i hele verden kan måle seg med det.