7+3

Da var jeg hjemme etter min aller første svangerskapskontroll hos legen, og det meste gikk helt utmerket. Det var (dessverre) en legestudine som skulle ta konsultasjonen i dag, så jeg fikk ikke snakket med min egen lege så mye som jeg hadde håpet på – men vi kom da gjennom til slutt likevel. Håper dog hun er ferdig i praksisen sin til neste gang – det er bare noe med meg og kvinnfolk som ikke klikker helt i sånne settinger.

Uansett.

Det første hun spurte om, var naturlig nok om første menstruasjonsdag i siste syklus. Der svarte jeg enkelt og greit at jeg ikke visste, selv om det strengt tatt ikke ville vært veldig vanskelig for meg å finne det ut. Saken er nemlig den at jeg da ville kommet ut med en helt feil termin, i og med at jeg ikke hadde eggløsning før på syklusdag 19. Så jeg oppga bare eggløsningsdatoen, og ba henne regne tilbake 14 dager fra den. Jeg tror nemlig det blir riktigst på den måten, og skjemaet er da helt enig med meg i at jeg har termin 6. november. Den vil jo uansett bli justert etter ultralydkontrollen i slutten av mai.

Så ble blodtrykk målt, og hemoglobin sjekket. De ligger så her, og er dermed helt normale:

Blodtrykk: 110/60
Hemoglobin: 14.8

Hjerte og lunger ble også lyttet på, og dette var helt fint, det også (med andre ord en sterk forbedring siden jeg sist fikk sjekket lungene før jeg slutta å røyke).

Det eneste hun påpekte, var at urinprøven min ikke var helt god da den inneholdt spor av blod og protein (tallet er 2+, for den som forstår seg på sånt). Selv er jeg ikke så veldig bekymret for akkurat dette, siden den ALLTID er grumsete og inneholder spor av ting og tang (jeg tror faktisk ikke at jeg har levert en eneste ordentlig bra urinprøve på 10 år eller så), men de sender den likevel til videre undersøkelser. Det kan jo være at de endelig finner ut hvorfor den er sånn, om ikke annet, men det har nok ikke allverdens å gjøre med svangerskapet og ikke ser det ut til å ha hatt de helt store konsekvensene for min helse heller.

Jeg regner med å gå til lege og jordmor annenhver gang fremover nå, rett og slett fordi jeg har et kjempegodt forhold til legen min og det vil være en trygghet å gå til en som kjenner min sykehistorie ut og inn etter at jeg omtrent hadde klippekort der en stund. Så da ringer jeg vel jordmor allerede i dag og booker time hos henne om en måneds tid, for så å bestille ny time hos legen når vi kommer så langt.

Ved siden av meg ligger en plastmappe full av ark. Det føles helt absurd og noe surrealistisk også. Så mange legebesøk, så mange graviditetstester som ikke slo ut på legekontoret, på så mange år… Men nå? Nå kommer jeg derfra med papirer på at jeg faktisk er gravid! Ikke at kroppen min har gitt meg et øyeblikks mulighet til å tvile de siste tre ukene, dog, men allikevel: nå er det virkelig virkelig, på en måte. Nå er det journalført andre steder enn i min egen blogg.

Jeg skal bli mamma i november.

Here we go!