7+0

Jeg skulle ønske jeg kunne si at tiden flyr. Det gjør den ikke. Det vil tilogmed være en sterk overdrivelse å hevde at den snegler seg avgårde.

Denne vordende mor går nemlig gjennom det hun vil karakterisere som verdens lengste hang-over. Du kjenner følelsen, ikke sant? Du våkner om morgenen og tenker «Hey, dette er jo ikke så ille..?». Men så står du opp. En liten stund senere kjenner du at magen begynner å velte seg, og du begynner å ane konturene av gårsdagens konsekvens. Resten av dagen tilbringes på sofaen eller i senga med noe forholdsvis hjernedødt på TV, mens du venter på at formen skal ta seg opp og mens du lurer på om dette er en av disse bakrusene hvor du faktisk spyr, eller bare en av de hvor du innerst inne skulle ønske du gjorde.

Næring? Glem det. Den eneste akseptable kulinariske opplevelse på slike dager, er nemlig å oppdrive på bensinstasjoner og gatekjøkken – til nød i frysedisken på Rema, innpakket i gul og rød, firkanta kartong som får deg til å synge teite sanger. Takk farvel til sunn mat. Den får du ikke ned likevel.

Dagens frokost:

Og gårsdagens. Da også ledsaget av halvannen liter coca cola, siden jeg har kapitulert fullstendig og skriker: «Ja til sukker og koffein!» av alle mitt hjertes og øvrige kropps fibre. Og for å gjøre det hele enda mer komplisert: jeg tåler ikke brød lenger heller. En brødskive + en halvtime = flere timers kollikk. Hva skal man gjøre, egentlig?

Man kan nok si det sånn at jeg har det fra sikre kilder at jeg er gravid. Også jeg som skulle leve så sunt. Jaja. Det kjem’a dågår. Og andre trimestre.

Men. Det var egentlig ikke min lite samarbeidsvillige matmage jeg ville snakke om i dag. Det var min desto mer samarbeidsvillige kjæreste og blivende far i huset som skulle få litt vel fortjent spalteplass.

Til tross for at jeg føler meg mildt sagt noe redusert om dagen, klarer han alltid gjøre dagen min bra allikevel. Han ordner middagen. Han ordner klesvasken. Han ordner kjøkkenbenken, og han ordner oppvasken. Han tar ut søpla, og han kjører byen rundt for å finne akkurat det jeg plutselig fant ut at jeg hadde lyst på akkurat da. Selv om det er den eneste fridagen hans, og selv om han ennå ikke har stått opp helt.

Alt med et smil og med et kyss – ikke et eneste kjærtegn avises eller forblir ubesvart av denne mannen, og svært få negative ord slipper ut gjennom leppene hans. Den virkeligheten han skaper for meg hver eneste dag, er en god og trygg og stabil hverdag preget av en sterk og positiv energi – og som han selv sa med et glis her om dagen da jeg lekte dramaqueen og etterlyste litt oppmerksomhet:

Du får så mye kjærlighet at du ikke vet hvor du skal gjøre av den engang!

Han har selvsagt helt rett. Jeg gjør det. Mer enn jeg noengang kunne drømme om.

Det blir en ære og et privilegium å oppdra vårt barn sammen med ham. Intet mindre. Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noe bedre miljø å føde et barn inn i, og jeg er verdens heldigste kvinne som har fått denne mannen, dette livet og denne muligheten.

Og vårt barn, det har nå kommet omtrent hit i utviklingen:

7 uker

Lengde: 9-14 mm

 

Embryoet er i begynnelsen av denne uken fem uker gammelt. Det er like stort som en liten bønne og har nå en liten åpning hvor munnen formes, og to små nesebor. Hodet og hjertet er store i forhold til kroppen. Hjernen består av et tynt cellelag som omgir de såkalte hjernehulrom, som kan ses som store svarte hull på ultralyd. Vi skiller mellom endhjernen (den egentlige storhjernen, som foreløpig er den minst utviklede delen av hjernen), mellomhjernen, midthjernen og den bakerste del av hjernen som gir opphav til blant annet lillehjernen. Hjertet slår mellom 130 og 160 slag i minuttet. I hjertet dannes viktige deler av skilleveggen og hjerteklaffer. Arm- og bein-knopper vokser og ser ut som små padleårer. Nå er ikke embryoet flatt lenger. Det er helt innelukket i fostervannssekken og er dekket av et tynt hudlag.

[Sakset fra Babyverden]

Til onsdagen skal jeg på min første legekontroll. Kanskje jeg prøver å snike til meg en henvisning til tidlig ultralyd også, bare for å se hvordan det ligger an?