5+0

I dag er det 5 dager siden jeg fikk vite at jeg endelig er gravid, og jeg har allerede 5 fullgåtte uker bak meg. Fortsatt har jeg ikke helt forstått at det er sant, samtidig som tanken på min lille overraskelse aldri forlater bevisstheten min så mye som et sekund. Kroppen min vet at det er sant også, siden puppene mine lever helt sitt eget liv. Brystvortene har nemlig vokst både i bredde og i høyde, og har dessuten blitt mørkere og helt usannsynlig fintfølende. Selve puppene er dritvonde selv der jeg ikke engang visste at de faktisk var pupp! Natt til i går sov jeg med BH og stram t-skjorte, for å si det sånn.

I starten hadde jeg kraftige menssmerter og ryggvondt. Det gikk heldigvis over etter et par dager, og er nå avløst av skjedestikking og livmorleamus i både tide og utide. Jeg kjenner, til min store glede og fornøyelse hver gang, at det virkelig jobber «der nede», og jeg er dessuten sånn passe hoven. Innimellom kommer det også litt melkehvit utflod, men det er ikke mye.

Humøret er upåklagelig. Delvis tror jeg det er gleden og lettelsen over at vi endelig klarte det som fortsatt henger igjen, men jeg tror også alle de uvante hormonene eller i det minste deres nye nivå også gjør sitt til at jeg forblir i min pastellfargede lykkesky. Min samboer innrømmer at han aldri har sett meg så lykkelig og harmonisk, så det er vel kanskje noe i det. Jeg er dessuten helt overbevist om at dette må være verdens mest livskraftige og sterke spire, så jeg er dertil lite bekymret også. Ikke sånn å forstå at jeg er uvøren. Aldeles ikke. Her tas ingen sjanser.

Dette strålende humøret gjør dog at det er helt umulig å konsentere seg om mer hverdagslige ting, som eksamen. Er det et ord som heter ukonsentrasjon? Hvis det ikke er det, så har jeg herved funnet det opp! Jeg skal nemlig møte i morra, tirsdag og torsdag klokka halv ti, men jeg har fortsatt bare klart å lese bittelitt til ett av fagene. Jeg trøster meg dog med at det tross alt er viktigere ting her i livet, og at en av dem faktisk skjedde meg for få dager siden. Jeg har lov til å ta det litt pent denne gangen!

Jeg våkner av meg selv i 7-8tida hver morgen nå, og er lys våken, uthvilt og usannsynlig opplagt og energisk. Derimot er jeg klar for senga mens dagen fortsatt er i sin beste alder – sånn omtrent sjutida mener kroppen min er en passe tid å ta kvelden på. Men jeg tvinger meg til å være våken et par timer til, for jeg er redd jeg kommer til å være klar for en ny dag allerede i 4tida hvis jeg lar den få vilja si. Det er sikkert ikke så veldig mange spennende ting man kan gjøre på den tida av døgnet likevel.

Av andre symptomer kan jeg nevne en sær svimmelhetsfølelse. I et par dager har den bare kommet når jeg har reist meg fort opp etter å ha liggi lenge på sofaen, men i dag, derimot, er den mer eller mindre konstant. Jeg er ikke direkte svimmel heller, jeg er vel mer ør. Så ør at jeg kjenner at det ikke er så forferdelig smart å ta øya fra veien et sekund hvis vi er ute og kjører en tur. Jeg ser aldeles ikke bort i fra at dette er et lite forvarsel om at jeg snart kommer til å rope på elgen i den store porselenstelefonen.

Dessuten er jeg sulten, og har en voldsom appetitt. Jeg spiste for en halvtime siden, ganske mye også. Men nå er jeg allerede sulten igjen, selv om matlysten ikke akkurat er overveldende for øyeblikket.

Men nok om meg. Det er tross alt en viktigere person oppi alt dette. Nemlig min lille spire.

Så… TATAAAAAA! Mine damer og herrer, la meg presentere mitt barns nåværende utviklingsstadie!

5 uker

Lengde: 1-3 mm

Embryoet er i begynnelsen av denne uken tre uker gammelt. Nå begynner hodedelen av embryoet å vokse, og det når en pæreform med en liten hale. Ryggsøylen, ryggmargen, hjernen, hjertet, skjelettet og musklene begynner så smått å utvikles. Små somitter, som ser ut som bitte små humper, formes langs ryggen til embryoet. Disse vil blant annet danne ryggsøylen, ribbein og muskler. To hjerterør formes, smelter sammen til et rør og danner det primitive hjertet. Når embryoet er 25 dager gammelt (fra unnfangelse), i midten av denne uken, begynner det lille hjertet å slå og pumpe væske rundt i kroppen!

I nevralrøret formes ryggraden, ryggmargen og hjernen. I løpet av noen dager vil nevralrøret lukke seg. Dette skjer ved at nervefoldene smelter sammen. Folinsyre er et viktig vitamin for denne lukkingsprosessen, derfor anbefales det at du tar folat. Helt i slutten av uken formes de tre hjernedelene – forhjernen, som skal ta seg av hukommelse, tenking, fornuft, problemløsing og signaler fra sansene, midthjernen, som er et slags sentralbord som koordinerer signaler og sender dem til riktig bestemmelsessted, og bakhjernen, som vil ta seg av temperaturregulering, pusterytme og muskelbevegelser.

[sakset fra Babyverden]

Det er helt absurd å tenke på at det utvikles en liten hjerne i magen min akkurat nå, og jeg kan ikke annet enn å fylles av respekt og ærefrykt for livets mirakel.

Vi har selvsagt allerede begynt å lure på hva dette er for en liten en. Både det kinesiske fødselskartet, månens stjernetegn under befruktningstidspunktet (ild&lufttegn gir visstnok gutt, mens vann&jord gir jente) og ringtesten sier at det blir jente. Men det er selvsagt helt umulig å vite. Det vi derimot vet, med nokså stor sannsynlighet, er at dette er en liten Skorpion.

Jeg føler meg helt spesielt utvalgt her jeg rusler rundt med en arm rundt puppene og hodet i skyene. Tenk at dette endelig skulle skje med meg!