Nei, dette er ikke et astrologisk innlegg (selv om undertegnede Fisk kanskje surfer på en indre, alternativ bølge i disse dager). Dette er rett og slett et overrasket, oppgitt, forfælet og indignert innlegg om Rikets Tilstand hva mat angår.

Jeg har nettopp begynt på et prøverørprosjekt. Jeg er derfor opptatt av hvilken næring jeg putter i skrotten, slik at den skal fungere optimalt – både for dens egen skyld siden den skal gjennom så mye, og også for babyens skyld. Mat er viktig. Mat er medisin. Så her sitter jeg altså og skal sette sammen en forholdsvis fornuftig meny som inneholder mye av det jeg trenger, og lite av det jeg ikke trenger. Fisk må være svaret, tenkte jeg. De svømmer jo rundt og er lykkelige og naturlige og inneholder derfor veldig mye av det jeg vil ha.

Men det var visst feil.

Et kjapt søk sendte meg nemlig til Dyrevernalliansen, som blant annet kan fortelle meg at det er helt vanlig med blinde, vanskapte, parasittbefengte, syke og stressede fisker i norske oppdrettsanlegg. Mye av denne faenskapen skyldes feilernæring og for liten plass pr individ – en voksen laks i et vanlig oppdrettsanlegg har, hvis jeg har forstått dette riktig, et vannvolum som tilsvarer et stakkarslig badekar å «boltre seg» på.

Den intensive driften i fiskeoppdrettsnæringen medfører produksjonsrelaterte sykdommer og lidelser for fiskene. Sykdomsutbrudd, redusert vekst, apati, merkelig adferd (f. eks. rulling, hopping), og skader på finner, hud og skjell er gjerne tegn på «stress» og dårlig velferd. [12] Typiske produksjonslidelser forekommer sjelden eller aldri hos villfisk.

Og som om ikke dette er nok, så er det vanlig prosedyre å sulte fiskene i et par ukers tid før de er så heldige å bli bedøvet før de slaktes:

Bedøvning før slaktingen skjer vanligvis ved at CO2-gass pumpes ned i vannet, evt. i tillegg til nedkjøling med kaldt vann. Bedøvelsesvirkningen av CO2 oppnås først etter gjennomsnittlig 2 minutter på ørret, og 5 minutter på laks. [23,24] I denne perioden «koker» fiskekaret: Fiskene hopper, vrir seg og svømmer i spiraler. Det antas at fiskene får en opplevelse av kvelning. Syredannelse som følge av at CO2 blandes med vann antas også å kunne virke lokalirriterende på fisken. [25]

Med andre ord: Disse fiskene har et rævva liv og en enda verre død. Dette er et kjempeproblem av etiske dimensjoner, og jeg støtter herved Dyrevernalliansen fullt ut i jobben med å stoppe det.

Et annet problem er det som faktisk blir forbrukeren sitt.

Vi blir nemlig hva vi spiser.

Fiskens kjemiske innhold i dødsøyeblikket (om man skal si det litt dramatisk), er nemlig det som til syvende og sist går gjennom vårt eget system og blir en del av vårt eget kretsløp. Vi spiser faktisk fiskekjøtt som ikke bare er vaksinert mot en rekke (unødvendige) fiskesykdommer, som i utgangspunktet er feilernært og kanskje også sykt, men vi tar antagelig inn i oss fiskens stresshormoner og den syren som dannes i «bedøvingsprosedyren» også.

Dette vil ikke jeg være med på, og herfra vil ikke jeg finne næring til min egen kropp og mitt kommende barn. Jeg vet ikke om jeg liker verden så godt lenger. Ikke nok med at vi velter oss i syntetiske, kunstige stoffer hele dagen, men nå er det faen steike meg umulig å spise seg god og mett på naturlig vis også. HALLO? Hva ER dette for noe bullshit? Jeg føler til stadighet at jeg akkurat har stått opp i en verden som ikke er min egen, og jeg vil svært gjerne hjem igjen.

Før var jeg motstander av både jakt og fiske, fordi jeg mente at det strengt tatt ikke var nødvendig siden det likevel lå mat i frysedisken i kolonialen. Nå tror jeg forsyne meg at jeg ikke har noe annet valg enn å hente frem både fiskestang og gevær, og tråkke ut i norsk fjell og mark på jakt etter ordentlig mat.