Pp21
CD1

Antall dager til spraystart: 20

Da var vi i gang! Min aller første IVF-syklus har nu begynt, og vi teller oss sakte og litt småvinglete frem til tallet tyve. Da har vi nemlig kommet frem til den dagen hvor jeg skal regulere ned alt av egne hormoner og bli veldig lett å ha med å gjøre en stund. Vi gleder oss storveis.

Ringte selvsagt Fertilitetsklinikken i dag for å informere det inntrufne, og damen sa at det passet fint med det de hadde trodd der nede. Vi snakker dermed om litt action i uke 11 dersom alt går etter planen, og mer nøyaktige datoer er på vei i posten. Jeg skal selvsagt videreformidle informasjonen til alle mine trofaste lesere når denne foreligger.

Nå er det nå engang sånn at jeg er en av de menneskene med en medfødt evne til å rote til kalenderen min. Ikke bare i form av klokkedyslektiske egg som aldri er så klare som egg bør være, men også i form av en helt egen evne til å komprimere ting. Universet har nemlig det med å stable avtalene mine i høyden, slik at alle de fem tingene jeg måtte bli inviteret på i løpet av et år, havner på samme dato når de bestemmer seg for å lande i almanakken min. Således blir det så mye mindre rot på de andre 364 dagene, på en måte. Veldig praktisk.

Det er meg derfor en noe tvilsom fornøyelse å informere om følgende:

Uke 10, altså uka før jeg etter planen skal høstes, befruktes og impregneres, er selvsagt den uka jeg har mid-termeksamen. Ikke mindre enn tre eksamener skal avlegges der jeg sitter med to verkende eggstokker i størrelse melon, og jeg kan antagelig tenke meg å gjøre helt andre ting enn å sitte på en hard stol og skrive oppgaver og analysere setningsledd akkurat da. Som å ligge i et varmt badekar, for eksempel. Eller ligge i fosterstilling under ei varm dyne mens jeg mediterer intenst over ordet «smertelindring». Faen, eggløsninga er vond nok som den er med et lite egg om gangen, og nå skal jeg verpe ut en hel eggekartong og vel så det? Jadda. Eksamen. Good thinking, Einstein!

På den søndagen før, på bursdagen min, da har jeg billetter til Shakira-konserten i Spektrum. Men det blir som avkobling å regne, midt i både eksamens- og IVF-stress. Håper jeg. Håper jeg veldig.

Min mann? Hvis dere tror han har sluppet unna kalenderforbannelsen som hviler på hans elskedes skuldre, så tar dere gudsjammerlig feil. Han er nemlig satt opp på en tredagers konferanse i uke 11. Det har aldri lykkes meg å få en eneste «fridag» før, for å si det sånn. Men akkurat nå? No problemo! Nå får jeg tre på rad.

Jeg, som alltid har trodd jeg skal klare å styre unna tidsklemma i sin helhet, klarer med andre ord ikke å bli befrukta en gang før den slår til med full styrke.

Vel, vel.

Jeg skal bite tenna så hardt sammen at plombene spruter om jeg må (fortrinnsvis uten å legge leppa i mellom), og det blir nok ingen konferanse på min kjære den uka der. Han har ikke så mye mot å slippe det heller, forsåvidt, så det kan jo være like greit.

Så da er det bare å vente å se hva tidsplanen sier når den kommer i posten. Med min flaks blir vel alt forskjøvet slik at det blir egguttak den ene eksamensdagen og innsetting den andre, men vi får bare vente på tiden og posten som vil vise.

Det er på en måte ikke stort annet å gjøre med noe av det akkurat nå.