Pp20
CD18
2dpo

Når man har forsøkt å lage baby uten hell i noen år, er det ting som etterhvert endrer seg oppi hodet på en. Man begynner å legge merke til ting som ikke pleide å bety noe som helst tidligere, eller man oppdager plutselig at man har fått et helt annet forhold til visse ting her i livet.

Som nå.

I forigårs kunne jeg nemlig overlykkelig konstatere at ja, jeg hadde vondt på den ene sida av magen, og ja, puppene begynte å bli ømme og har blitt gradvis litt verre frem til i dag. Dette i seg selv er ikke uvanlig for en prøver – det betyr simpelthen at man har verpet et aldri så lite egg. Men grunnen til at jeg er så strålende fornøyd med dette, er at min kropp dermed har gitt meg en av sine mer sjeldne gaver: en kort syklus. At den bestemte seg for å gjøre dette akkurat nå som jeg bare venter på en blødning slik at vi endelig kan komme igang med et IVF-forsøk, er jo intet mindre enn et mirakel i seg selv.

Dette, kjære leser, betyr at jeg begynner å få oversikten når hva skal skje! I følge mine beregninger blir gangen i vårt første prøverørsforsøk omtrent som følger:

23. januar: ringe inn menstruasjon
11. februar: begynne på Synarela for nedregulering av egne hormoner
ca 25. februar: en liten blødning, begynne på Puregon (folikkelstimulerende sprøyter)
Ca 11. mars: egguthenting – kanskje på bursdagen min og allting!
Ca 13. mars: egginnsetting
Ca 27. mars: graviditetstest

Dette er selvfølgelig meget grovt regnet, og ting kan endre seg underveis og gå fortere eller seinere (som min kjære sa: du må huske at det er kroppen din det er snakk om her, da!), men det er nå i alle fall et omtrentlig overslag. Jeg får selvfølgelig vite mer når jeg ringer inn til uka.

Så da er det bare å begynne å forberede seg mentalt og fysisk på det som skal skje. Jeg trener nesten hver kveld nå, og sørger for å spise sunt og riktig (jeg tror ikke engang det blir cola på lørdagene frem til dette er overstått). I dag var jeg hos homeopaten igjen for å styrke kroppen mest mulig, og jeg har startet mitt kosttilskuddsregime igjen. Det er mye som skal klaffe, og jeg trenger å være i knallform når dette begynner.

Jeg «gruder» meg veldig. Dette blir både godtvondt og vondtgodt på en gang, og jeg takker min skaper for at jeg er sammen med den mannen jeg er sammen med.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: We’re in for a bumpy ride.