I går meldte NRK at Bioteknologinemda nå vurderer å åpne for at behandlende lege kan kreve vandelsattest av par som søker prøverørsbehandling. Bakgrunnen for dette er at det er legens ansvar å finne ut om paret fyller kravene som settes i bioteknologioven. Dette går ut på om paret er gift eller er i et ekteskapslignende forhold, og om de er i stand til å ta seg av et barn økonomisk, sosialt og psykisk. Denne avgjørelsen baseres i dag bare på det paret selv forteller, og det sier seg vel nærmest selv at legen dermed risikerer å få et noe selektivt utvalg av opplysninger.

Forslaget har allerede ført til debatter inne på forskjellige babyfora, og Foreningen for Ufrivillig Barnløse setter seg i mot forslaget. De har allerede kjempet for en nedtoning av krav til prøverørsforeldre en god stund, og ønsker at det bare legges helsemessige forhold til grunn for vurdering av behandlingsopplegg.

Det største motargumentet er at de ufrivillig barnløse skal behandles på lik linje med enhvert annet par som bestemmer seg for å få barn, og mange føler seg diskriminert i en allerede sårbar og utsatt situasjon. Naboen trenger nemlig ikke å ha vært samboer så og så lenge når hun vil ha barn. Det er ingen som spør etter hennes økonomiske status, og langt mindre etter rullebladet hennes når hun dropper p-pillen! Mange spør seg selv om det ikke holder med belastningen av å vite at man «ikke er som alle andre» og at man kanskje aldri skal bli foreldre om man i tillegg ikke skal mistenkeliggjøres for både det ene og det andre som en annen forbryter.

Jeg kan til en viss grad forstå denne reaksjonen. Det er vondt å hele tiden måtte oppfylle andre krav enn hva «alle andre» må, bare fordi man har vanskeligheter med å få barn. Det er slitsomt å måtte kjempe til siste blodsdråpe (so to speak) for det som lillesøster klarte ved å riste ei truse over hodet. Og det er forbanna urettferdig. Man kan bli paranoid av mindre.

Men er egentlig dette forslaget så ille som det vi i første omgang tror?

I følge politiets hjemmesider finnes det nemlig tre forskjellige typer vandelsattester. Man har vanlig/ordinær politiattest, hvor de fleste straffbare forhold er tatt med, med unntak av visse forhold som er spesifisert i straffeloven. Man har uttømmende politiattest hvor alle straffbare forhold er tatt med, med unntak av forenklede forelegg. Og så har man begrenset politiattest, som er den man bruker ved ansettelse i grunnskole, barnehager og så videre og som kun stadfester om man er tidligere dømt for overgrep mot barn.

Det er mulig jeg er naiv og har for mye tillit til samfunnet her (det vil i så fall være første gang), men jeg velger å tro at det er den siste typen vandelsattest det er snakk om i dette tilfellet. I så fall ser ikke jeg noen problemer med dette i det hele tatt.

Jeg tror ikke at pedofile mennesker bestemmer seg for å skape et liv bare for å ødelegge det. Jeg antar at de, som alle andre, er i stand til å ønske seg barn av andre årsaker. Men jeg tror at sjansen for at noe veldig dårlig skal skje med akkurat disse barna er stor, og jeg mener at det er samfunnets oppgave å stoppe det før det skjer, i den grad det kan.

For meg blir dette derfor som å sette en liten nedverdigelse opp mot flere år med overgrep og psykiske traumer.

Jeg tar gjerne turen nedom politistasjonen hvis det kreves av meg.

Uten tvil.