Pp20
CD10

Antall dager til første konsultasjon: 5

Jeg sitter her og kjenner forventningene og spenningen krype frem igjen etter å ha ligget i dvale en god stund. Igjen kjennes det ut som om ting kommer til å skje, og det er nesten som om vi er tilbake der vi var da vi først bestemte oss for at vi ville ha barn. Alle de gode, fantastiske tingene vi har gledet oss til er nå nesten innenfor rekkevidde. Kanskje jeg rekker å bli gravid mens jeg ennå er tjueti år gammel? Kanskje jeg får verdens beste julegave til neste år? Kanskje vi må begynne å snakke i flertall – kanskje det faktisk blir julegavER?

For dette kjennes veldig riktig ut for oss begge. Vi er begge sikre på at dette kommer til å gå helt fint, en gang i løpet av de tre forsøkene vi får. Den blivende far tror på forsøk nr 2. Selv håper jeg knøttet bestemmer seg for å bli allerede på første hybelvisning. For vi regner med at vi går rett på prøverørsforsøk, jeg kan ikke skjønne noe annet.

Det er nesten så jeg har lyst til å kaste meg over strikketøyet allerede nå – gudene skal vite at jeg får nok å gjøre på den fronten etterhvert. Men jeg skal vente. Prøve i alle fall. Selv om det er langtifra sikkert at jeg klarer å stå i mot så mye lenger.

For det er nemlig mer som skjer for tida. Som om jeg ikke allerede er babysyk nok for min egen del, så har min aller første niese varslet sin ankomst den 24. januar. Hun har allerede begynt å pakke og har festet det lille hodet sitt, klar for avreise. Snart er hun her! Hennes mor begynner vel etterhvert å bli noe klar for å ikke være gravid lenger, og overlater dermed stafettpinnen til meg.

Og jeg gleder meg veldig, veldig mye. Både på lillesøsters og mine egne vegne. Snart holder jeg et barn i armene mine. Snart kan jeg sniffe babynakke. Snart er jeg tante, og snart er jeg selv vordende mor.

Hva mer kan noen be om?

Måtte tiden fly som vinden, og måtte alt gå bra!