Da var det første nyttårsdag, og det finnes ikke lenger noen nåde. Det er i grunnen bare å ta frem vekta og face the music. Sent i går kveld ante det meg at dette ikke kom til å bli en trivelig opplevelse etter en lese- og eksamensperiode etterfulgt av en kanskje litt for god jul, så jeg tok min forholdsregler allerede da og kjøpte meg et nytt medlemsskap på SomeBody. Alt er tima og tilrettelagt. Ingen kjære mor.

Saken, kjære leser, er at badevekta i dag tidlig hadde følgende å melde:

Vekt: 74.9 kg
Fettprosent: 33.4 %
Vannprosent: 48 %

Dette tilsvarer en BMI på 25.9, og jeg har dermed passert overvektgrensa som gikk ved 25. For ei jente som normalt sett lå på rundt 17-18 i BMI og dermed faktisk var undervektig frem til fylte 25 er dette en forholdsvis absurd situasjon.

Man kan saktens spørre seg selv om det er noe vits i å begynne å slanke seg nå, rett før jeg forhåpentligvis skal gjennom prøverørforsøk og svangerskap. Jeg tenkte også sånn, og har derfor kapitulert helt og gitt mer eller mindre faen i hva jeg har stappa i trynet de siste månedene. Så bestemte jeg meg for å snu tankegangen: Jeg gjør ikke dette for å slanke meg og få en hollywood-figur. Jeg gjør det fordi det er smart å holde seg i aktivitet og å spise riktig mat nå som jeg forbereder meg på å bli gravid. Og jeg gjør det for å sikre min egen helse etter svangerskapet, slik at jeg kan nyte mammatilværelsen mest mulig.

Derfor har jeg nå, som sagt, åpnet et tre måneders medlemskap på SomeBody, så jeg kan følge med på hva jeg fyller tanken med. Så skal jeg sørge for å være i mer aktivitet, og bruke Friskoteket for hva det er verdt. Jeg har en kjempeanledning til det nå som jeg faktisk har fri i tre uker (siden resten av klassen skal til York og jeg blir hjemme for å lage baby).

Da erklærer jeg The Swan Diaries gjenåpnet.