Så var man endelig blitt voksen og etablert. Så var det på tide å begynne å skape sine egne tradisjoner.

Så skulle man ha julaften hjemme hos seg selv for aller første gang.

Man kan jo virkelig undre seg over hvordan dette skal gå. Julejomfruen har aldri laget ribbe. Hun har aldri laget riskrem. Og hva mye verre er: hun har aldri klart å lage brun saus, og kjøttkakene har som regel endt opp i katteskåla (de ville ikke ha dem, de heller). Allikevel forteller hun seg selv at alt kommer til å gå bra, der hun står med deig oppover underarmene og et brett med vindskjeve sirupsnipper i ovnen. Fordi det ikke trenger å være perfekt for å bli en god jul, og fordi svigerforeldrene helt sikkert vil være overbærende med hennes manglende kokkekunster.

Jeg lurer på om hun egentlig forstår situasjonens alvor. Julemiddagen er en ting, tradisjoner på kollisjonskurs er en annen. «Pappa tar med rødvin», sa Gubben i går, og hun holdt på å sette colaen i vrangstrupen. «Rødvin? På julaften?? Det kommer virkelig ikke på tale. Julaften skal holdes alkoholfri!» utbrøt hun sjokkert – hvorpå Gubben ble noe mutt. «Folk må da vel få drikke hva de vil!» sa han og følte seg antagelig noe indignert der han satt. Men hun tenkte lenger frem. Kanskje er det småfolk i huset om ikke lenge – de skal ikke se sine foreldre i alkoholpåvirket tilstand, og aldeles ikke på julaften. Hun vil ikke åpne for dårlige tradisjoner nå, spesielt ikke med tanke på at Gubben selv ikke drikker rødvin og derfor ikke vil oppleve vinmangelen som noe nevneverdig savn. «Ikke i vårt hus», sa hun derfor bestemt, og avsluttet dermed den diskusjonen.

Så kom spørsmålet om julemathandelen opp. «Vi må kjøpe medisterdeig» sa hun med den største selvfølge da handlelista skulle skrives. «Nei», sa hennes mann. «Vi skal ha kjøttkaker. Det har vi bestandig hatt hjemme.». Nå var det julejomfruens tur til å føle seg indignert. Kjøttkaker var da visserligen hverdagsmat – og julaften var, i hennes bok, ikke definert som hverdag. Hun ga høylydt utrykk for disse tankene, og enn så lenge går hun i troen på at hennes Gubbe har gitt seg. Tiden vil vise.

En annen ting de har hatt oppe til diskusjon, er musikken. Julejomfruen hadde nemlig tenkt å lage en fin juleCD som kunne stå på repeat under middagen, men også der hadde Gubben innvendinger. Han syntes å være av den selvfølgelige oppfatning av at Sølvguttene på NRK skulle ha den ære av å underholde oss til maten. Og det tror nesten Julejomfruen at hun må gi seg på.