Første gang jeg hørte om det, synes jeg det hørtes helt merkelig ut – tilogmed litt ufyselig. Andre gangen begynte jeg å bli litt nysgjerrig. Tredje, fjerde og femte gangen begynte jeg etterhvert å venne meg til tanken – og nå har jeg tenkt på det så mange ganger at jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke bare prøver det. Hva er det verste som kan skje?

En Mooncup (eller et damebeger, som det så fint er oversatt til – selv foretrekker jeg originalnavnet mye bedre; magiske navnet!) er rett og slett et menstruasjonsbeger. Det funker på en måte som en blanding av en tampong og et pessar, og du setter det inn i skjeden på dertil egnet tidspunkt i måneden. Man skal visstnok ikke merke noe til det, og man trenger bare å tømme tre-fire ganger i døgnet (selvfølgelig avhengig av hvor stor blødning man har). Ikke blir det noe griseri heller, det blir vel egentlig bare som å skifte en tampong bare at det antagelig lønner seg å holde det den rette veien. Alt dette står nøye beskrevet på hjemmesiden.

Fordelene, slik jeg ser det (bare man har lært seg teknikken), er følgende:

  • Man sparer penger i løpet av et sin fruktbare tid her på jorda – bestiller man direkte fra Storbritannia, koster det £18.99 inkludert frakt – med dagens valuta blir det rundt regna 230 norske kroner. Hvor mange sykluser trenger man på å spare inn det?
  • Man sparer seg selv. Vanlige bind er tilsatt blant annet plast og klorbleking i tillegg til andre ting som ikke er helt heldig for tynn, ømfintelig hud – og når det i tillegg blir klamt… Enough said. Ikke er det bra å bruke for mye tamponger heller. De må som kjent skiftes hyppigere enn hver 5. time, og for bakterier så er vel dette det nærmeste paradis de noengang kommer. For ikke å snakke om hva som skjer med skjedemiljøet. Sopp, anyone?
  • Man sparer dyrene. Både Libresse, Always og O.B driver med dyretesting i produksjonen av produktene sine. Jeg, for min del, har ikke tenkt å sponse dem lenger.
  • Sist, men ikke minst: Man sparer miljøet fordi man ikke lager så mye klorbleket plastsøppel. Det blir ikke lite avfall fra x antall menstruerende kvinner, og når man tenker på at veldig mange av disse produktene er tilsatt kjemiske, menneskeskapte stoffer så sier det seg selv at det ikke er spesielt helsebringende for verken oss eller resten av naturen.

Her om dagen lovte jeg at jeg skulle sjekke om disse månebegerene hadde tilsatt noen uhumskheter. I dag kom svaret fra Storbritannia:

Mooncup er laget av medisinsk silikon, som er en organisk bestanddel utvunnet fra silica. Dette er et av jordens mest utbredte mineraler, og det finnes i sandstein og kvarts. Produktet er ikke tilsatt noe som helst animalske produkter, og det er også godkjent av blant annet Vegetarian Soceity. I tillegg er det fritt for både parabener og ftalater.

Da er det bare fritt frem! Jeg gleder meg til lønna kommer, da skal det bestilles umiddelbart.

PS! Det lønner seg faktisk å bestille direkte fra UK. Prisen som er oppgitt på den norske sida er nemlig betraktelig høyere (269 kroner høyere, for å være nøyaktig). Det kan dog være greit å få informasjonen på norsk, så her er linken dit.