Jeg hadde håpet vi skulle få karakteren fra mid-term exam i «Introduction to English Language» på onsdag. Det gjorde vi ikke. Vår sadistisk anlagte fonetikklærer kom derimot inn i klasserommet og holdt opp pensumboka (som han selv har skrevet) mens han serverte følgende oppmuntring:«Do any of you know this book? I highly reccomend that you at least open it!»

Man kunne formelig høre samtlige studenters hjerner skrike SHIT! Det ble ikke bedre da læreren forklarte at det slett ikke så ut som om mange engang hadde lest hva som stod i boka og at han aldeles ikke var imponert over resultatet. Dette skulle vi altså få lov å kose oss med inni hodene våre over natta, frem til torsdagens seminar startet.

Så det var med bevende hjerte og fryktende sinn man entret klasserommet morgenen etter. Og for å gjøre det hele ekstra nervepirrende, skulle vi først få grammatikkdelen og så fonetikkdelen i neste time. Sekundene tikket. Hvor ille var det?

Endelig kom grammatikklæreren til meg med mitt ark. Han smilte til meg mens han la det på pulten min. Sakte snudde jeg det. Det var to bokstaver der. Den ene var karakteren på grammatikkdelen. Den andre var samlet karakter på begge. De var begge en A.

O’ lykke! Jeg hadde bare lyst til å hyle, og hendene mine skalv så mye at jeg nesten ikke klarte å sende en melding til min kjære om det inntrufne. Jeg klarte det! Jeg gjorde det! Jeg fikk en A – min beste karakter i min høyskolekarriere så langt!

Allikevel var jeg litt smånervøs da jeg gikk inn til neste time. Jeg hadde fått vite at jeg fikk A på grammatikkdelen, og at samlet resultat også var en A – men hva med fonetikkdelen? Det var jo fullt mulig at den var dårligere, sånn at grammatikkdelen hadde dratt opp helheten… Sekundene tikket igjen mens læreren delte ut arkene. A igjen.

Jeg satt der som i en tåke mens læreren snakket med de andre om alt som gikk galt. Dette var altså det faget jeg satt og frustrerte over kvelden før eksamen. Dette var den boka som fikk en flytur tvers over stua bare 12 timer før eksamen. Dette var det faget mange av de beste gikk rett på rævva med. Og så satt jeg der med en A.

Jeg er fortsatt litt i sjokk.