I går kveld dro vi ut for å se den storslagne og lenge etterlengtede filmen Superman returns.

La meg her forsøke å oppsummere opplevelsen og samtidig prøve å bevare spenningen for de som ennå ikke har sett den:

De første to minuttene gikk greit. Etter det: Vi har skjønt det nå. Greit. Bokstaver som flyr i universet. Supert. Start filmen nå.

Første del av filmen; stadig tilbakevendende tanker:

  • jeg skulle tatt med strikketøyet mitt
  • hvor er strikketøyet mitt?
  • jeg kommer snart til å drepe han som spiser baconcrisp uten å lukke kjeften
  • lurer på hva jeg skulle strikka, hvis jeg hadde hatt med noe håndarbeid?
  • jeg tror det er for mørkt til å kunne skrive noe her…
  • kanskje jeg skulle gjøre ferdig det babysettet jeg begynte å strikke i vinter

Resten av filmen; stadig tilbakevendende tanker:

  • helvetes mannfolk
  • akkurat som det hjelper å ha store, snille blå øyne, din kødd
  • dra til helvete
  • superhelt my ass
  • go Lex
  • faen ta deg
  • gå vekk

Sannheten, mine damer og herrer, er at Supermann er akkurat som mannfolk flest. De forsvinner plutselig en dag, uten å si farvel eller gi en forklaring på hvorfor, og etter måneder, år og endeløse tårer går man til slutt videre uten dem. Man finner seg kanskje en ny mann, får barn og er lykkelig. Men akkurat da man tror man har lagt det bak seg, står han der igjen som ved et trylleslag, forventer at alt skal være som før og tror at man bare kan fortsette der man slapp som om ingenting har skjedd. Dette er intet mindre enn en naturlov.

Den eneste forskjellen er at Supermann faktisk ikke har noe nevneverdig forhold til nevnte naturlover og at han, i motsetning til alle andre mannfolk, ikke bare tror han er Supermann. Han er. Men der stopper det, og likheten etter det er skremmende.

Så hvorfor i helvete kan ikke han, som den naturlovbryteren han allerede er, gå foran med et godt eksempel og holde seg til helvete unna når han først har reist? Hmmm? Han av alle burde jo virkelig hatt forutsetningene. What a waste of potential.

Og det skal for ordens skyld nevnes at om noen her i universet har enda større, snillere og blå øyne, og kanskje enda mykere og brunt hår, så er det eksen min. Lois Lane, du har herved all min sympati.