Som trofaste lesere vet, har jeg hatt mitt å stri med hva etater, kontorer og saksbehandlere angår. Det hele kulminerte i at jeg tok en sjefsavgjørelse og skar igjennom uten å tenke på noen andre enn meg selv – og hvorfor skulle jeg, det er jo tross alt bare mitt liv det dreier seg om. Så jeg søkte skoleplass på restetorget, og fikk innvilga både den og fult studielån og stipend slik at økonomien og fremtiden er sikra. Deretter informerte jeg Aetat om det inntrufne, og leverte en to sider lang utredning for hvorfor jeg skal ha nettopp dette studiet som attføringsløp – mest bare for syns skyld og for å ha gjort ting riktig i forhold til de involverte.

Derfor ble sjokket stort da det helt av seg selv falt en liten, men likevel å, så stor, mail ned i innboksen min på tirsdag:

«Går inn for skoleplass under attføring. Takk ja til plassen. Hilsen saksbehandler»

Hva dette betyr?

Dette betyr at jeg ikke bare må leve på studielån, men at jeg til sammen får en inntekt nesten tilsvarende den jeg hadde før jeg ble syk.

  • Dette betyr at jeg slipper å se min kjære slite seg ut og bli stressa over dårlig økonomi.
  • Dette betyr at om helsa allikevel og tross alt ikke tåler det, har jeg forsøkt et attføringsløp og er dermed kvalifisert til å søke hel eller delvis uføretrygd (og kanskje også få sletta hele studielånet).

I tillegg til at studielånet i seg selv gir meg alle rettigheter hvis jeg blir gravid og føder i løpet av studietiden.

Jeg forstår rett og slett ikke hvordan dette kunne skje. Jeg har jo slitt og kjempa og krangla i det vide og det brede for å komme noen som helst vei, og så skal de plutselig (og helt ureglementert) gi meg det jeg vil ha?

Dette kunne faktisk ikke blitt bedre, men jeg må innrømme at jeg fortsatt er litt sjokkert.

Livet mitt. Nå begynner det. Den 21. august.