pp15
CD11

Jeg har faktisk kobla ut hele babyprosjektet i det siste. Glemmer å legge inn tempene i charten, forsover meg til i det hele tatt og ta tempen og har ikke engang begynt å tenke på å kjøpe eggløsningstester enda. Ikke desto mindre hadde vi time hos gynekologen på tirsdag, noe som gikk veldig mye greiere enn jeg trodde den dagen jeg ringte for å bestille den.

For det første ble vi gledelig overrasket over å finne en helt annen lege på kontoret til gynekologen vår. Han var svensk, men til tross for dette virket han mye mer oppegående enn vår trauste nordmann Truls. Det som skjedde, var nemlig at vi ikke rakk å foreslå at han skulle sende papirene våre videre til Fertilitetsklinikken Sør. Det kom han på helt av seg selv, før vi rakk å åpne kjeften. Hvilken lykke! Endelig en lege som tar tegninga og gjør det han må gjøre!

Så han sendte papirene denne uka. Det er 5 måneders ventetid for å komme inn på fertilitetsklinikken, men det er egentlig bare en fordel. Da rekker vi å koble av og nyte sommeren uten at jeg skal være hormontrollete, og homeopaten har oss helt for seg selv uten at den naturlige rytmen skal forstyrres av eksterne ting. Hun sier nemlig at de tyngste tilfellene i graviditetsavdelingen gjerne er de som har vært gjennom IVF og andre ting, fordi de har fått så mange ubalanser gjennom hormonsprøyter og så videre som det tar tid å rette opp i.

Men altså. Om 5 måneders tid får vi ordentlige undersøkelser. Finner de ingenting der heller, og vi fortsatt ikke har klart det på egenhånd innen den tid, så vil det antagelig sendes søknad om prøverør. Der er det nye 5 måneders ventetid for øyeblikket – og SÅ kanskje vi endelig får babyen vår!

Det går sakte, men det går fremover – og det er alt som betyr noe.