Jeg har jo helt glemt å oppdatere dere angående Aetatprosjeket mitt!

Nå skal dere høre:

Seks og en halv uke etter at saksbehandleren min skulle ha ringt, sender jeg ham en mail. Et par dager senere ringer han meg, og vi avtaler et nytt møte. Som sagt, så gjort. På dette møtet ser vi på hva alternativene mine er, og på økonomien. Det viser seg at Aetat har rett: Jeg har ikke krav på mer enn minstesats på attføringspenger, selv om jeg jobba 100% da jeg ble syk. Den regelen jeg fant om forventet arbeidsinntekt gjelder visstnok bare for yrkesskade (ikke at jeg kan begripe hva som er den økonomiske forskjellen på yrkesskade, skade og sykdom, men det er nå så). Beregningsgrunnlaget er dermed de årene jeg gikk på skolen. Jeg vil derfor ende opp med ca 5000 kroner i måneden.

Dette er bare ikke aktuelt. Derfor er jeg nå tatt av attføringa, med instrukser om å melde meg arbeidsledig når sykepengene mine er ferdige i slutten av juni. Det er en mulighet for at jeg allikevel kommer inn på fagarbeid kontor som arbeidsmarkedstiltak, men det er ikke garantert. Men jeg får uansett de datakursene som måtte gå.

For meg er dette utelukkende gode nyheter. Jeg har ivaretatt økonomien min, helsa mi og antaglig også karriera mi. Trygdekontoret er ute av bildet om få dager.Good riddens…

Og dessuten: blir jeg gravid nå, så er det ingen krise. For arbeidsledighetspenger teller nemlig som grunnlag for svangerskapspenger.