pp13
Pergosyklus 3
CD20
3DPO

…for I have knitted. Jeg vet det er dumt, og jeg vet at det gjør alt verre for meg på sikt, men jeg har altså begynt å strikke babytøy igjen. Først gjorde jeg ferdig jakka jeg begynte på i et annet svakt øyeblikk, og nå har jeg begynt på en bitteliten kyse. Snakk om å bryte sine egne regler. Men… det er vanskelig å la være akkurat nå. Jeg blir helt varm inni meg når jeg tenker på hvem disse klærne tilhører. Hvem som skal fylle dem. Det er rent så jeg kjenner varmen og den nydelige babyduften når jeg sitter med dem. De får meg jo ikke til å lengte noe mindre akkurat, men akkurat nå er det det nærmeste jeg kommer til å holde babyen min i armene.

For ja, jeg har altså endelig hatt eggløsning. Det skjedde på søndagen og ble bekreftet i dag. Vi traff veldig bra denne gangen, og nå er det ikke annet å gjøre enn å håpe. I mitt stille sinn har jeg begynt å kalle magen min for Mary-Kate og Ashley, så sykt det enn høres ut. Det kan jo faktisk hende det snart bor tvillinger der. Og gudene skal vite det ser sånn ut også, jeg er glad himmelen ikke lover bikinisesong med det første.

Om 11 dager… Da får jeg vite. Inntil da er det drømmene som rår.