Pp13
Pergosyklus 3
CD17

«Au» er alt jeg egentlig har å si i dag. EL-testene ble negative igjen på cd13 og holdt seg sånn til og med cd15. Så braket det løs. I går og i dag var de positive, og jeg går nå på tredje døgnet med slim, kramper og et humør som kanskje hadde gjort seg bedre i en horrorfilm enn i vårt harmoniske hjem. Jeg mistenker at eggstokkene mine er sterkt forstørra og at resultatet antagelig blir ikke bare ett egg, men en hel eggekartong. For dette kjennes ikke godt ut i det hele tatt. I fare for å gi ut for mye informasjon enn det som godt er, kan jeg hinte om postcoitale underlivskramper og skarpe stikninger både her og der.

Hvis gynekologen min hadde gjort jobben sin og fulgt samme prosedyre som resten av landets leger, ville jeg antagelig blitt satt i sølibat denne syklusen. Det er nemlig overhengende fare for at jeg blir Årets Mor om ikke lenge, hvis dette er hva det kjennes ut til å være. Desto flere egg, desto flere fostre. I verste fall kan dette bli mange nok til å fylle en hel småbarnsavdeling. Kanskje jeg endelig får bruk for førskolelærerutdannelsen min. Jippi, lissom.

Bortsett fra at jeg er livredd for at det blir fler enn jeg noengang har ønsket meg på en eneste gang, er jeg fortsatt livredd for at vi aldri skal klare å lage en eneste en i det hele tatt. De fleste får det jo til på 1-3 forsøket, virker det som, dersom ingenting er galt. Og dette er vår 4. etter at sædcellene ble friskmeldt i januar. Så noe bør jo skje snart… Jeg vil jo så gjerne gå gravid sammen med lillesøster også, og hun ligger foreløpig 6 uker foran meg i løypa.

Jeg er rimelig sikker på at EL er over nå. Jeg håper i allefall det. Så da venter vi bare på at EL skal bekreftes av FertilityFriend sånn at jeg kan slappe av noen dager før det er på tide å bekymre seg for gravitester istedenfor.