Pp12
Pergosyklus 2
CD25
6DPO

Trøtt. Lei. Deprimert. Apatisk. Sliten. I det hele tatt.

Jeg skulle hatt ømme pupper nå, men det har jeg ikke. Jeg har alltid det. Pergoen skulle jo gjøre det verre. Men nei. Jeg skjønner ikke hva det betyr.

Tok blodprøve i forigårs, for å sjekke progesteronnivået. Standard prøve på cd23 for alle pergo-poppere. Dama bomma på blodåra mi, så det ser faen ikke ut. Stort, blålilla merke på 7×2 cm. Fatter ikke hvordan ho fikk til det.

Tappen sitter lavt, og er steinhard og lukka.

Men jeg er ingen symptomjeger, nei. Dette er faktisk en av de få gangene både meg og min kjære er overbevist om at vi ikke er gravide. Jeg bare venter på å kunne starte og avslutte den siste pergokuren, og heller sikte oss inn på prøverør sånn småningom.

Bare at jeg er nødt til å gå ut i svangerskapspermisjon i november, for at jeg skal komme innenfor regelen om 6 av de 10 siste månedene. Og da må jeg bli gravid senest i neste syklus, for jeg kan ikke gå ut om det er mer enn 3 måneder til fødselen. Permisjon seinere enn november, og jeg har ikke rett på svangerskapspenger lenger.

Er jeg gravid nå, har jeg termin i medio januar-07.