Egentlig har jeg bittelitt dårlig samvittighet for å kjøpe ferdigmat til jentungen min isteden for å lage den sjøl fra scratch. Jeg tenker stadig på at dette må jeg gjøre noe med, men det blir liksom aldri noe av mine store ambisjoner.
Dog frister det veldig lite å fortsette å gi henne fruktgrøt fra Nestlé etter denne episoden.
I dag vasket jeg golv. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det trigger i alle fall ganske mye tankeaktivitet hos meg. Da tenker jeg tanker jeg aldri egentlig har tid til å tenke ellers, men som alltid ligger der uansett. Det er mye god mental helse i gulvvask.
Mens jeg vasket gulv og tenkte store tanker, skjedde det noe magisk. Musikken jeg hørte på der jeg glad og fornøyd gjorde huset vårt klart for helga, slik at jeg og familien min kan ha det fint sammen, falt perfekt sammen med det jeg tenkte.
Og nå deler jeg disse tankene med dere.
Til Kristin Halvorsen. Fra en tidligere SV-stemmer - men nå en svært lykkelig hjemmemamma.
Akkurat nå er det et halvt år siden vi ankom føden. Fikk et rom med hver vår seng, og registreringsbånd rundt magen min.
Den siste kvelden vi bare var to.
I morra (faktisk i dag, siden klokka er over midnatt) klokka 07:24 er det et halvt år siden jeg hørte skriket hennes for første gang. Siden jeg så det bittelille ansiktet. Siden jeg ble mamma.
Jepp, da er det på tide med en liten oppdatering på Prosjekt Tårefri Søvn igjen, siden vi nå har kommet frem til den første evalueringa. Det skulle jo egentlig loggføres igjen etter 10 dager, men på grunn av både klokkestilling og litt rusk i forgasseren et par dager, så ble det 12 dager isteden.
Ikke at det spiller noen rolle, dog. Denne metoden åpner nemlig og heldigvis for fleksibilitet.
Men uansett. Hvis dere vil se hvordan loggen ser ut nå, så kan dere se den her:
Av og til lurer jeg fortsatt på om jeg er adoptert. Og oftere og oftere finner jeg meg selv i en situasjon der jeg sterkere og sterkere vurderer å gifte meg. Så jeg kan skaffe meg et etternavn til, og på den måten få være en offisiell del av en normal familie også, i tillegg til den jeg har fra før.
For man kan nemlig ikke med sin beste vilje kalle den normal.
Nå i mars fylte bestefaren min 80 år. Dette står på trykk i lokalavisa i dag, og jeg har også lyst til dele med mine lesere hvilken fantastisk og god bestefar jeg har…
Vi holder akkurat nå på å justere litt på vår 5 mnd gamle jentes døgnrytme, og lære henne til å sove selv. Ferbers gråtekur er fullstendig uaktuell for oss, så nå jobber vi med The No-cry Sleep Solution av Elizabeth Pantley. Du kan lese mer om Prosjekt Tårefri Søvn her.
Nå har vi fulgt søvnplanen hennes i noen dager, og begynner å se hvordan dette fungerer. Ennå har vi ikke kommet helt dithen at vi skal evaluere, men jeg kan jo gi mine kjære lesere en aldri så liten oppdatering mens vi venter.
- Du..?
- Ja..?
- Har jentungen fått i seg noe rart?
- Nei, hun får jo fortsatt bare morsmelk, hun? Hvordan det?
- Nei, det er bare det at de to siste bæsjebleiene jeg har skifta nå har vært gule.
- Gule? *ler* Merkelig. Jeg har jo ikke spist noe jeg ikke pleier heller.
*stille*
- Å, faen.
…
Du veit du har drikki for mye Solo når ungen din driter gult.