Ja.
Greit.
Jeg innrømmer det, om enn noe motvillig i disse dager:
Jeg er født og oppvokst på Notodden. Og jeg bor her fortsatt. Uvisst av hvilken grunn. Jeg har tidligere blogget om min bekymring over å skulle oppdra min datter i denne byen. Den bekymringen har nå fått nye bein å gå på.
Nå har jeg akkurat sittet og pløyd meg gjennom dagens aviser for å finne ut hvilken galskap som har funnet sted i natt. Så langt er det ingenting å melde, men så igjen er klokka bare fem over halv åtte i skrivende morgenstund. Lokalavisa har neppe rukket å stå opp ennå. Kjenner jeg den rett, så har vi god tid.
Så jeg tenkte å fylle ventetiden med å fortelle mine lesere de sidene av saken som verken VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV2 eller noen av de andre nyhetskanalene har fått med seg i sin dekning av Den Store Rånersaken. Men først en liten, men nødvendig, oppsummering bare for å få alt på plass:
April -07: Lokalpolitikerne fremmer forslag om å stenge Storgata for trafikk. Forslaget blir mottatt både med trampeklapp og med bare helt vanlige tramp i gulvet. Byen er splittet, som bevist av underskriftskampanjer både for og i mot. Faktisk er det et lite flertall mot å stenge den, og rånerne demonstrerer sin motvilje ved å samles i et ikke ubetydelig antall i en slik liten gate, og kjører sakte opp og ned.
Juni -07: Kommunestyret fatter vedtak om prøvestenging, etter å ha hatt saken ute på høring hos de berørte (les: beboere i sentrum, butikkeiere og så videre).
Juli -07: En liten (og da mener jeg liten!) bit av Storgata blir stengt som en prøveordning frem til oktober.
Så langt, så greit, hm?
Ikke tilfelle.
Det er mer. Mye mer.
Jeg skal ikke forsvare rånerne her. Jeg skal dog heller ikke forsvare politikerne. Men jeg skal fortelle dere hva som egentlig skjer.
For det første er det nødvendig å forstå begrepet råning. Jeg vet at de fleste utenforstående ikke kan begripe hva som er så forbanna kult med å kjøre opp og ned hele kvelden, men som tidligere råner ser jeg det som min plikt å informere om følgende:
På Notodden er det rett og slett ikke veldig mange alternativer å velge mellom for en ung sjel. Den Gang Jeg Var Ung hadde jeg nemlig valget mellom å
a) reise på ungdomsmøte i pinsemenigheten (evt misjonsmenigheten), hvilket jeg også gjorde frem til jeg var ca 18 og hadde fått nok
b) sitte hjemme med mamma og pappa og se på DaCapo eller hva det nå var som gikk på de tre kanalene vi hadde
c) sparke fotball med meg selv (noe som ville fått gymlæreren min til å krepere av bare sjokk)
d) sette meg i bilen og sette kursen mot Storgata, der resten av folket var
Ikke et altfor vanskelig valg, det. Og jeg skulle ønske jeg kunne si at tidene er bedre nå – men det er de ikke. Det er mulig alt ser greit ut her under Bluesfestivalen, når byen vår betraktes utenfra. Faktum er at resten av året er det mørkt. Svært mørkt. Kommunen har nemlig ikke råd til å ha på gatelysa etter midnatt engang, så det sier seg selv at ungdomstilbud ikke er en stor prioritering. Jeg sier som min tidligere lærer på ungdomsskolen: Hvis du som tilreisende ser en innfødt stå og måpe opp mot ei tent gatelykt på nattestid under Bluesen, så vet du nå hvorfor!
I gata traff vi hverandre, de av oss som ikke orka fylla hver jævla helg. Vi hørte på musikk, drakk cola, sladra, snoka, krangla litt – alle de tingene man gjerne gjør når man er ung, sosial og rastløs. Og nei; ingen av oss gikk på trygd. Eller, det vil si, en eneste en gjorde det som jeg kjenner til. Han hadde totalt arbeidsforbud fra spesialistene på Rikshospitalet, og dermed en særdeles god grunn. Resten av oss gikk på skole, jobba – eller tilogmed begge deler. Råninga foregikk i fritimer når vi hadde behov for litt luft under vingene, etter skole-/arbeidstid, i helger og i ferier.
Men nok om det.
Nå vil altså lokalpolitikerne ta vekk det siste disse såkalte rånerne har: gata.
Eller det vil si: “gata” er kanskje tidenes største overdrivelse. Det som faktisk nå har skjedd, er at de har tatt en bitteliten bit av den. 50 meter, for å være nøyaktig. Og den gågata det snakkes så varmt om, er ikke-eksisterende. De stakkarslige 50 meterene er faktisk åpen for både busstrafikk og kjøring til og fra eiendommene. Og som om ikke det er nok, så er halvparten av den nå i ferd med å bli gjort om til et eneste stort fyllehull, med uteservering på fortauet på begge sider. Edru ungdom er dumt – ja til fulle voksne. Høres ut som en logisk politikk det, ikke sant?
Det Store Målet fra politikernes side har hele tiden vært å skape et trivelig bymiljø, og å dra flere folk til sentrum. God tanke. Men også her glimrer logikken med sitt fravær. Det ene utestedet som nå er under konstruksjon, kastet ut en gullsmed og en Life-butikk da de bestemte seg for å slå seg ned akkurat der. Gullsmeden har dog funnet seg et annet sted i sentrum, men Life-butikken bestemte seg for å kapitulere og flytte sine ansatte til den allerede eksisterende Life-butikken på Tuvensenteret utenfor byen isteden. Av butikker i byen (som ikke finnes på Tuven), har vi … Ja, hva pokker har vi? Husqvarna? Jeg tenker det er mange som vil ta seg en spasertur i gågata som ikke er gågate for å betrakte symaskinene!
I en by hvor sentrum kun og utelukkende består av en lang oppoverbakke, er det rett og slett ikke veldig mulig å stenge selv 50 meter fullstendig. Trafikken måtte omlegges. Politikerne kom derfor opp med den briljante ideen om å legge den opp Polbakken isteden – og dermed rett opp i Grønnebyen, et meget tettbebodd areale fra Hydros glansdager. Greit nok at man kanskje ikke forventer Stille Natt, Heilage Natt når man bosetter seg så nær sentrumskjernen, men likevel. Ingen av dem hadde vel forventet å få all trafikken opp på dørstokken heller.
Samtidig med alt dette foregår det for sikkerhetsskyld en oppussing av den øvre delen av Storgata. Så nå er den stengt fra både topp og bunn, og jeg foreslår herved å ha med kart, kompass og annet orienteringsutstyr hvis og når min kjære leser skal navigere seg frem til den åpne midten og finne ut av når man kan kjøre hvor. For min egen del kjører jeg heller til Drammen. Mye enklere, mye mindre frustrerende. Og sikkert bensinbesparende også.
Men tilbake igjen til konflikten.
De prøvde å bli hørt. De forsøkte å si hva de mente. Men ingen lyttet. Voksne, “oppegående” mennesker meiet dem rett ned og angrep skrive- og debattferdighetene deres isteden for å forsøke å forstå (noe som strengt tatt ikke burde være så forbanna vanskelig, tatt i betraktning av at vi tilogmed har 70-åringer her i byen som bekjenner seg som tidligere rånere – dette kan knapt sies å være noe nytt fenomen i så måte). Hvor dreven i debattens kunst kan en 18-åring ha rukket å bli? Og i en by hvor de i tillegg har kuttet årsverk på årsverk fra grunnskolen… Jeg sier ikke mer. Det mest tragiske i det hele, er dog at de tidligere har blitt oppfordret i huet og rævva til å engasjere seg politisk i lokalsaker og å bruke sin stemme. Og så skjer dette når de først forsøker. Det er stygt. Veldig, veldig stygt. Og veldig dumt av den voksne generasjonen.
Kommentarfeltene i lokalavisa har vært fylt med mer eller mindre gjennomtenkte innlegg. Helst det siste. Jeg har ikke regnet på det, men bortsett fra de innleggene hvor skriveferdighetene kritiseres, går det helst i “få deg en jobb”, “slutt og snylt på trygda” og så videre. Ikke kjenner jeg rånerne i dag, men som sagt: I hin hårde dage hadde vi faktisk enten jobb, skoleplass eller begge deler. Jeg vil tippe ting ikke har endret seg så dramatisk de siste åra. Bildet av den gjennomsnittlige råner er nok ikke helt korrekt. Sist jeg tok ei runde var jeg høyskolestudent med to jobber ved siden av. For eksempel.
Og så politikerne da. Det er jo også en historie for seg. Et helt kommunestyre vedtok å åpne den såkalte gågata som ikke er noen gågate. Men hvor i all verden er de nå? Hele landets øyne har vært rettet mot vår lille by. Hver dag har en av de store mediene skrevet om eller filmet oss, byen er i fullstendig kaos, folk blir sykemeldte grunnet manglende nattesøvn, rånerne tenner på bildekk, bråker hele natta og i det hele tatt – men hvor er vår O’ Store Folkevalgte Leder? Joda. Vår kjære ordfører… Han er på FERIE! Og enten så har det skjedd fantastiske ting med transportasjonsmetodene de siste dagene, eller så har han evne til å manifistere sin ånd der det måtte passe ham – for han har da visserligen benådet sine undersåtter med hele to bilder i lokalavisa den siste uka. Ett foran utbrente bildekk, og ett foran gågateskiltet. Men han er altså for det meste utilgjengelig for kommentarer i noen større grad.
Vi tipper han er “off to see the Wizard, the wonderful Wizard of Oz”. Sist sett iført løvekostyme, nynnende på “If I only had the nerve”.
Byens beboere hadde derfor vært totalt og fullstendig forlatt dersom ikke det hadde vært for vår kjære varaordfører, som er den eneste synlige politikeren i disse dager (med unntak av unge APs representant, som til stadighet står frem i avisa og sier ting som: “Det var jeg som varslet politiet om den kommende demonstrasjonen”, “Jeg så rånernes representant spraye lakk på skiltet!” og andre like kloke formuleringer). Varaordføreren står på. Det er han dere ser på TV. Det er han som intervjues på P4. Det er han som kaller inn til møte mellom rånernes talsmann, ordføreren (som dessverre var forhindret fra å dukke opp grunnet sin ferie i Oz) og seg selv. Og det er han som sitter og debatterer på internet til sene kvelden. Han er der. Synlig. Tilgjengelig. Jeg ville normalt ikke stemt på hans parti ved lokalvalget. Men jeg tror han skal få min stemme likevel. Det ser nemlig ut som om han er den eneste med de nødvendige egenskapene i det rottehullet.
La meg se. Hvem har jeg glemt…
Jo. Politiet.
Takket være vår unge AP-representant, var de klar over hva som kom til å skje mandags kveld. Og de møtte opp. Det skal de ha. Men ærlig talt. De møtte opp, etter eget utsagn, ikke for å forebygge, men for å dempe. Og de anså sin rolle for å være mer observatører enn noe annet. Hva er det for noe??? Jeg antar det er på grunn av denne avgjørelsen at jeg våkna klokka halv seks tirsdags morgen av den morgenfriske duften av brent gummi rett inn på soverommet. Vi er nemlig i den heldige situasjon at dynga på Svelgfoss der 1000 dekk brant er rett oppvind fra soveromsvinduet, så herligheten sev rett inn. Jeg, som gravid med astmaallergiske tendenser, hadde ikke noe annet alternativ enn å evakuere huset så fort som mulig og flytte hjem til mamma for noen timer mens de fikk slukket brannen og lufta klarna opp. Lungene mine er enda ikke helt ferdige med å svi. Den skyldige har enda ikke begynt…
Natt til torsdag hadde dog pipa (eller skal jeg si forstyrrelsene) fått en annen lyd. Helikopterlyd. Og jeg, som ikke engang får sove hvis tørketrommelen går, holdt på å tørne gal og ringe politiet for å få dem til å fange skurken og bure ham inne på livstid. Det var dog godt jeg ikke gjorde det. For skurken var nemlig Onkel Politi selv, som nå hadde gått fra å gjøre absolutt ikkeno til å leke NYPD og skyte spurv med kanoner. Hele natta holdt de på og patruljerte byen fra det store luftrom. Fint det! Selv de av oss som bor tilstrekkelig langt fra sentrum til å fortsatt sove godt, skulle nå holdes våkne.
Samtidig har de også klart å slå jernring rundt hele byen, slik at ingen av oss skal føle oss som fanget i en politistat på noen måte. I disse dager må man faktisk ha en plausibel forklaring på hvorfor man ønsker å dra til Notodden på kvelds- og nattestid. Dette er selvsagt begrunnet i den umåtelige støtten rånerne har fått fra utenombyiske sjelevenner som så ønsker å demonstrere sammen med dem, men det forandrer ikke det faktum at jeg, i min gamle Nissan Sunny, antagelig ville fått problemer med å komme meg ubemerket hjem dersom jeg dro ut av byen. Mitt eneste håp er at de skal holde dette gående i et par uker til. Jeg har alltid drømt om en folketom Bluesfestival.
Om jeg støtter rånerne?
Jeg gjorde før dette begynte. Jeg har selv gode minner fra min rånertid, og jeg vil selvsagt mye heller ha min datter i baksetet på en Merce som er så senka at den bare gjør 5 km/t opp og ned gata, enn å ha henne på fylla eller i en fjellvegg et annet sted. Men jeg synes, i likhet med de fleste andre på Notodden akkurat nå, at dette har gått litt vel langt. Antagelig er dekkbrenninga, pøbelstrekene og hærverket som blir gjort bare utført av ett og annet utskudd, og det er nok ikke gjort noe rånerdemokratisk vedtak på at dette er hvordan det skal gjøres – men det ødelegger for hele “rånersaken” likevel. Gata blir neppe åpna igjen etter dette, selv etter at prøvetida er over i oktober. Om ikke annet, så bare på trass. For ikke å gi dem vilja si. For at politikerne ikke skal tape ansikt.
Jeg setter en grense der uskyldige blir rammet – som nå. Men jeg har likevel overhodet ingen problemer med å forstå den frustrasjonen som sannsynligvis ligger bak aksjonene. Dette handler ikke bare om 50 meter brostein. Det handler om å bli hørt, om å bli tatt på alvor – og om å ikke bli stigmatisert som trygdesnylter og samfunnstaper fordi du liker å kjøre bil bedre enn å sparke fotball. Men de har gitt opp. Og da spiller ingenting så stor rolle noe mer. Derfra er det strake vegen med utforbakke.
Så.
Der har dere det altså.
Vi har en gågate som ikke er en gågate, i et sentrum som ikke lenger er et sentrum (og som nå antagelig har fått den siste spikeren i kista).
Vi har en ungdomsgjeng som nå virkelig er rotløs, samt en gjeng misfornøyde og søvnløse sentrumsboere, en drøss med ikke-eksisterende politikere, og en ikke veldig konsekvent politistyrke som sliter littegranne med å finne mellomtingen.
Og vi har en jernring rundt byen, og et rykte som antagelig ikke vil komme seg etter denne stormen på mange, mange år.
Dette er med andre ord den verste tap-tap-situasjonen jeg noengang har sett. Ingen kan vinne. Men alle taper noe.
Jeg håper dette stopper før noen taper alt.
Inntil videre, kjære leser:
Velkommen til Notodden – Byen med gnisten!
…
Oppdatering:
Etter at jeg begynte å skrive dette, har dagens nyheter sakte, men sikkert tikket inn. Galskapen tok ikke slutt i natt heller. Langt i fra…
Vedlagt følger linker for den spesielt interesserte, eller for meg selv om jeg en dag skulle få lyst til å mimre over elendigheta:
Lokalavisa Telen:
Varden:
Kalt inn på teppet hos ordføreren
Rånegeneral anmeldt for tuting
Politiet sperret rånere ute fra Notodden
Nye ildspåsettelser i morgentimene
Rånerne avblåser alle aksjoner
TA:
Bildeserie: Ny rånernatt på Notodden
Bildeserie: Se rånernes herjinger
Forsker: – Kampen kan ikke vinnes
Rånerne satte Notodden i flammer
Hus overtent – rånerne gir seg
Dagbladet:
- Vi kommer hver natt helt til 1. oktober
Dagbladet-TV: Møt en ekte Notodden-råner
Aftenposten:
Politiet sperret rånerne ute fra Notodden
NRK:
- Vi vil holde på til gata er åpen
TV2 Nettavisen:
4 comments
Comments feed for this article
lørdag 21 juli 07 kl. 16:13
Calvin
Fin redegjørelse.
Jeg kan godt skjønne at rånerne er forbannet og føler seg tilsidesatt, og har heller ikke særlig mye til overs for trangsynte lokalpolitikere som tror de redder ansikt ved å tviholde på sitt uansett hvor dumt det er. Og jeg innrømmer at jeg har lite til overs for rånerkulturen, selv om jeg vet at den er en god ting for rånerne selv. Det er et estetisk “problem” for meg.
Men den formen disse protestaksjonene har fått, irriterer meg så til de grader at jeg sikkert ville blitt rasende hvis jeg hadde bodd på Notodden. Jeg opplever dem som utrolig primitive og må anstrenge meg hardt for å mobilisere noen som helst sympati for de som står bak.
lørdag 21 juli 07 kl. 16:39
Violent Dream
De forsøkte jo å gjøre det “riktige”, først. Underskriftskampanjer ble iverksatt, lokalpolitikere ble kontaktet og forsøkt kommunisert med, samtidig som de møtte på de politiske møtene de hadde anledning til å være med på. Til liten eller ingen nytte. De ble tilogmed latterliggjort offentlig av en lokalpolitiker fordi de ikke visste bedre enn å sende en dårlig formulert mail og faktisk forvente et svar – de måtte da forstå at han ikke hadde tid til å sjekke mailen hver dag.
Men det verste er kanskje hva de har blitt møtt med i form av kommentarer i Telen, Varden og av den voksne generasjon forøvrig. Der går det mest i beskyldninger om å snylte på trygda (hvem i alle dager får uføretrygd i en alder av 19 uten grunn?) og kalt samfunnstapere over en høy lest (selv om man altså kanskje både jobber og går på skolen). Dette funker antagelig fint som bensin på dekkbålet…
Jeg antar forresten at dekkbrenningen ble til fordi det var nettopp denne aksjonsformen som hindret gata fra å bli stengt for 20-30 år siden. Da er det i så fall bare logisk at det blir forsøkt igjen.
Men for all del – noe har gått galt her. Veldig, veldig galt. Det finnes utskudd i alle samfunnsgrupper, og rånerne er ikke noe unntak. De som nå er arrestert for å ha brent en gammelt hus ned til grunnen, er for eksempel kjent innad i rånermiljøet for å være småkriminelle folk som dras mot all dramatikk.
Og dessverre er det altså disse utskuddene som på mange måter blir rånernes ansikt utad via mediadekningen, selv om de altså ikke er representative for rånerne som sådan.
tirsdag 24 juli 07 kl. 0:39
“INFORMATION IS NOT KNOWLEDGE” « abhorria
[...] som om de er atskillig mer tarvelige og karaktersvake enn våre gummibrennende venner. Se bloggen Violent Dreams for mer lesestoff om [...]
fredag 24 august 07 kl. 15:59
The revolution will be blogged · Valgkamp fjernt og nært
[...] I går var jeg med til Notodden. Ikke overraskende var det striden rundt en gågate som stod i fokus. Hele 45 prosent av ungdom i Notodden har sagt at saken har endret deres syn på hvilket parti de støtter. SV vil nok ikke gjøre et veldig godt skolevalg i Notodden i år siden partiet lokalt støtter gågate. For meg handler rånersaken i stor grad om retten til egen fritid. Mange har sikkert problemer med å forstå hva som er så fantastisk gøy med råning, men for mange ungdom er dette en egen kultur. Notodden er som de fleste andre steder i Norge ikke akkurat overlesset av kulturtilbud rettet mot ungdom. Det er derfor en dum idé av politikere å fjerne det tilbudet som faktisk eksisterer (enten det er en café eller en gate). Les forøvrig mer om rånersaken på denne bloggen. [...]