Realiteten er vel at det slett ikke er alle som har energi til å klage. At det er mange som på grunn av psykisk sykdom, språkvansker eller rett og slett at de er for slitne ikke orker å ta opp kampen.

Da er det godt at noen faktisk gjør det og baner vei for de som kommer etter. Selv om jeg har sett mer enn en gang at det tar på og tar av krefter man egentlig burde ha brukt på å bli friskere. Det er også de som enten blir sykere av det eller ikke kommer seg på beina igjen så fort som de ellers ville ha gjort. Så derfor synes jeg det er godt at noen velger å ta den kampen og la det komme andre til gode.

Det er nemlig ikke sjelden at ting som f.eks. klages helt opp til Trygderetten etc. blir brukt som mal for andre saker og kommer andre til gode. Et system som virker etter sin hensikt vil nok også føre til at mange slapp å være avhengig av det altfor lenge. Så da burde det vel være i alles interesse at folk slapp å bruke krefter de egentlig ikke har å avse på dette.

Og hvis du leser innlegget godt nok, vil du se at jeg maste mer på Aetat for å få fortgang i ting enn omvendt. Men det er kanskje ikke så greit å være både observant OG opphengt i sine egne feiloppfatninger på en gang?

Hehehe. Stakkars.

Takk for svar! Og takk for lykkeønskningene! Ja jeg må sjekke ut litt mer. En ting er vertfall helt sikkert, du må være temmelig oppegående for å være syk i dette landet!

Jeg er helt sjokkert over hvordan dette systemet fungerer!

Alt ligger på Aetats hjemmesider, tror jeg. Den regelen måtte jeg dog gi opp på selv… De er nemlig så lettvinne at de har bestemt seg for at dette bare gjelder dersom du har blitt syk/skadet som en direkte følge av jobben. Og det hjalp altså ikke at jeg faktisk hadde blitt syk delvis som følge av jobben jeg hadde, siden det ikke ville bli godkjent med mindre jeg hadde fått gjennom et erstatningskrav eller lignende. Og hvordan i alle dager skal man skaffe håndfaste beviser på noe slikt, når man har en diagnose ingen egentlig skjønner noe av i utgangspunktet?

Med andre ord: knekker du ryggen i arbeidstida så har du helt andre økonomiske rettigheter enn hvis du knekker den ti minutter etter at du har kommet hjem. I det første tilfellet regner de utifra forventet inntekt det året du ble skadet, slik at økonomien sikres. I det andre regner de utifra de tre foregående år, og økonomien står i fare for å gå til helvete dersom du er ny i jobben eller arbeidslivet generelt. Selv om absolutt alle andre faktorer ellers er de samme.

Logisk? Rettferdig? That’s Aetat for ya!

Men lykke til, jeg håper virkelig du finner ut av det!!

VD

Er i lignende situasjon. Veldig frustrerende! Men interesant det du skriver ang at en kan gå ut fra det året man er symkmeldt, i forholdt til attføringsstønaden. Dette har jeg kranglet mye med dem om! Men jeg lurer på, hvordan fant du ut av dette? Kunne godt tenkt meg å slått i bordet med dette til min saksbehandler…

Vi får prøve å holde oss unna systemet i fremtiden begge to ;O)

Jeg for min del har fått nok av dette “velferdssystemet” og har bestemt meg for å heller gå på gata hvis jeg kommer i en slik situasjon igjen.

Er relativt ok nå, men ble kraftig satt ut, kan en si. Igjen med min psykologs ord: “De (NAV) sender folk til meg for at jeg skal gjøre dem friske , når de selv har gjort dem syke”.

Forstå det den som kan. Velferd er det ikke.